RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Leif Knutsen

Hvorfor NRKs sketsj om jødeparagrafen bommet stygt

NRKs sketsj om innføringen av den såkalte "jødeparagrafen" (som forøvrig også gjaldt "jesuitter og mundeordener") var ikke krenkende mot jøder, jesuitter, munkeordener (eller forsåvidt "negre", nordlendinger, italienere, eller hva man nå kaller folk fra Flandern). 

Men den var dårlig fordi den hadde totalt misforstått hva vi skal lære av paragrafen. Den var krenkende fordi den opphøyer 2014 til å være kategorisk overlegen 1814. 

For å sitere en godt opplyst korrespondent:

Sketsjen er...

..Ekstremt kronosentrisk.

Det intellektuelle nivået til i hvert fall en del av de som skrev grunnloven var langt høyere enn hos nesten alle stortingsrepresentanter idag. Og det var nettopp det at de var så oppdatert på europeisk samtidsdebatt og filosofi som inspirerte dem til paragraf 2. 

Det er altså et premiss for å underholdes av sketsjen at man ikke vet noe som helst om sin nære historie.

Eller for å si det på en annen måte: man kan ikke samtidig feire grunnloven som et gjennomslag for opplysningstidens demokratiske bevegelser og karakterisere dem som utformet den som primitive, fremmedfiendtlige rasister. Vår oppfatning om at en slik paragraf åpenbart sto i strid med det grunnloven egentlig skulle utrette ville blitt møtt med forundring av de fremmøtte på Eidsvoll. 

Men hvor kommer misforståelsen i sketsjen fra?

Mye av den populære oppfatningen om paragraf to kommer fra anekdoten om Teis Lundegaard som gjengis her:

I spørsmålet om jøders adgang til riket har Teis Lundegaard vært tillagt en spesiell rolle. På grunnlag av skorenskriver Thomas Bryns dagboksopptegnelser skriver Henrik Wergeland at Lundegaard fikk avsluttet debatten da han raskt reiste seg og ropte: ?Staaer op Alle, som ingen Jøder ville have i Landet!? Forsamlingen skal ha fulgt ropet. Andre, deriblant Jacob Aall, mener at dette var å overdrive Lundegaards rolle i denne saken. Tanken om å ikke gi jøder adgang til riket hadde bred tilslutning, bl.a. hadde Nicolai Wergeland uttalt seg skarpt mot å åpne grensene for jøder. På Eidsvoll foreslo konstitusjonskomiteen at jøder fremdeles skulle være utelukket fra adgang til riket; dette ble støttet av flertallet og vedtatt.
http://archive.is/0EvvF#selection-187.0-187.727

Fortellingen er anekdotisk og har bare én kilde, ikke notert i noen protokoller fra Eidsvoll. Men det har festet seg, den tjukke bonden fra Sørlandet som reagerer med refleksiv fremmedfiendtlighet.

Folk som Nicolai Wergeland og Johan Sverdrup, som beviselig gikk inn for paragraf 2, var utvilsomt beleste og intellektuelle.