Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor vi lar IS herje fritt

Det som i dag heter IS, og som tidligere var ISIL og ISIS, er en ond kraft som ikke vil hemmes av politiske løsninger. Vi må gi slipp på illusjoner og slutte å være både forfengelige og feige hvis vi skal hindre dem fra å gjennomføre folkemord.

Hver dag dukker det opp nye videoer - filmet med telefoner og distribuert etter sigende av gjerningsmennene selv - som viser brutale massemord. Scenarioet går omtrent ut på det samme hver gang: menn i alle aldre er tatt til fange, blir tvunget til å knele seg på rekke, for så å bli skutt i hodet. De som skal dø synes å være klar over hva som venter dem, og de gir inntrykk av å være resignerte. De sitter på kne med skuldrene ned og hodet senket, og når de blir skutt segner de om, deres bevegelse overlatt til tyngdekraft når livskraften er borte.

I tillegg er det rykter om at også barn myrdes på lignende vis, at kvinner bortføres og selges i slaveri, og at hele folkegrupper enten er beleirede, bortviste, eller tatt av dage. Vi vet ikke hvor mange det dreier seg om: tusener, titusener, eller hundretusener. Vi vet heller ikke hvordan det kommer til å ende, om IS i det hele kjenner noen grense.

Mens vi forskrekkes over alt dette og undrer oss over hva som kan gjøres, er det enkelte ting vi må være klare over:

  • Slik ondskap finnes. I alle verdensdeler, i alle tidsepoker, har det fantes bevegelser som hemningsløst har stjålet, voldtatt, torturert, og myrdet for å utøve og øke makt. Hver gang noen sier "utrolig" om slikt ser de bort fra uendelige tilsvarende eksempler i verdenshistorien. Det hele er helt til å tro. Hvis vi tror at vi lever i en epoke, at vi har en sivilisasjon som liksom er kommet for langt til slikt, så begår vi en utilgivelig kronosentrisk tabbe.
  • Ondskapen er ambisiøs, aldeles uten grenser. Jo mer disse morderne får utrettet med sine midler, jo mer oppmuntres de til å eskalere. Deres handlinger begrenses bare ved at de blir pålagt en grense. Følgelig er det bortkastet å forhandle med dem, eller vise empati, eller diskutere en "politisk løsning". For dem er politikk og voldelig maktbruk akkurat det samme. Det finnes ingen institusjoner annet enn dem som beskytter makthaverne, og det finnes ingen rimelighet annet enn den som kommer dem til gode.
  • Islam er kamuflasje. Det burde være åpenbart at alt IS gjør, står for, forfekter, er det rene blasfemi mot alle religioner. Men poenget her er at det er nytteløst å forstå IS ved å se på muslimer i våre egne trakter. Det er langt mer nyttig å se på historiske grupper med samme type fremferd, samme type målsetninger, osv. Dette er mennesker som ville skjult seg bak en hvilken som helst politiske ideologi eller religiøst system.
  • Lederne er feiginger. Det gjennomgående i alle slike bevegelser er at ledere har privilegier som beskytter dem mot farer de mer enn gjerne utsetter andre for.
  • Det finnes ingen elegante eller smertefrie måter å stoppe dem på. De kommer til å stanse når de begynner å spise sine egne, blir beseiret på sin egen slagmark, eller utmanøvreres over lengre tid. Alle disse tar tid og/eller enorme tap av menneskeliv.

Vesten har ikke noen strategi mot IS, av minst to grunner:

  • Det finnes ingen appetitt eller politisk mot til å gjøre det som er nødvendig for å stanse dem med en gang. For å stanse dem betyr tusenvis av bombetokt, hardhendte specops operasjoner, og bakkestyrker som må inn i beinharde kamper. Det blir som invasjonen av Irak men mot en langt mer grusom og fanatisk fiende enn den irakiske hæren. Hverken USA eller Europa vil ta kostnaden og PR-problemene det innebærer å kjempe med tøffe nok midler for å nedkjempe IS.
  • Forferdelighetene er ikke nærme nok. Det er to faktorer som påvirker vestlige makters engasjement utenfor deres område: hvilke økonomiske eller sikkerhetsmessige interesser som står på spill, og hvilke innenrikspolitiske interesser som gjør seg gjeldende. Å blande seg inn i Syria tråkker Russland på tærne, og det er allerede vanskelige nok forhold som det er.

Ser man nærmere på disse to faktorene, ser vi en moralsk perversitet: vi trekker på skuldrene over lidelsene og vegrer oss for å handle fordi vi mangler motet til å ta kritikken som kommer. Terskelen for å handle - å ta sjanser, bære kostnadene, gjøre feil, sørge over tragedier vi forsøker å unngå - er for høy.

IS kommer til å ta livet av mange tusen og fordrive enda flere for å sette en hel region tilbake til et pre-Muhammedansk stammesamfunn. Det hjelper absolutt ingen at vi nøyer oss med å forskrekkes.

Reklame

Her kan du levere Eurojackpot