*Nettavisen* Nyheter.

Jeg ber om unnskyldning

Det er i disse dagene jeg gjør en spesiell innsats for å be om unnskyldning for alt jeg burde ha gjort, og alt jeg ikke burde ha gjort, i året som gikk. Og jeg retter en bestemt unnskyldning til alle jeg har omtalt offentlig.

I kveld rett før solnedgang går jøder verden over inn i de siste drøye 25 timene i Yamim Noraim, "ærefryktens dager", en tidagers periode som begynner med Rosh Hashanah ("Årets hode", eller altså nyttår) og avsluttes med Yom Kippur (forsoningsdagen).

I synagogen er liturgien for å få til forsoning omfattende, men den indre prosess vil variere fra jøde til jøde.

Slik jeg ser det, dreier det seg om et oppriktig oppgjør mellom alt det jeg ønsker å være, og det jeg faktisk oppnår. Det er en ydmykende prosess: det er bare å innse at jeg kommer til kort i omtrent alt jeg gjør. Denne forklaringen på 44 ulike synder som man rituelt tilstår er ubekvemt treffende.

Som samfunnskommentator sliter jeg særlig med en vederstyggelighet, og det er fristelsen å ikke bare kritisere andre, men å forsøke å gjøre dem små. De lette målene i denne sammenhengen er de som faktisk tør gjøre noe: politikere, aktivister, og andre debattanter som bruker av tid, krefter, og penger for å gjøre ting bedre. Dette er folk som fortjener vår respekt om ikke nødvendigvis vårt samtykke.

Det er en himmelvid forskjell mellom å utforske uenighet for å fremme en bedre forståelse av vanskelige problemer, slik en god idrettstrener gjør; og det å stå som publikum i en sportsarena og rope ukvemsord til spillerne (og dommerne, og trenerne) slik altfor mange andre gjør.

Det er svært krevende å drive oppbyggelig kritikk, og det er svært lett å være en drittsekk. Ikke minst fordi skribenter får mer oppmerksomhet når vi er drittsekker; som denne artikkelen av Daniel Dennett burde illustrere, er gode og treffende argumenter sjeldent fengende.

Jeg har mye å stå til ansvar for i de 25 timene som begynner kl 18:26 i kveld, men den jeg vil gå offentlig med er denne:

Jeg ber om unnskyldning fra alle dem jeg har kritisert de siste årene på uoppbyggelig vis: ved å ikke vise forståelse for deres argumenter og være vrang i min fortolkning av dem, og når jeg har vært mer opptatt av spilleren enn ballen. Jeg ber også om unnskyldning til de politikere og andre aktivister for at jeg har forsømt empati for deres oppriktige innsats.

Jeg ber også om unnskyldning for de gangene jeg har holdt tilbake med konstruktiv kritikk når det har vært behov for den. For alle de gangene jeg så at ting var urettferdige eller uriktige og jeg bare trakk på skuldrene.

Jeg håper at jeg i året som kommer bidrar mer til at folk jeg omtaler får til mer av det som er godt og riktig; og at jeg bidrar langt mindre til at folk føler seg misforstått og nedvurdert.

Til alle som faster, ønsker jeg tzom kal (en lett faste) צוֹם קַל, og til alle ønsker jeg g'mar chatima tova (en god forsegling) גְּמַר חֲתִימָה טוֹבָה .

Og til alle som nå er blitt interesserte i ulike oppfatninger om Yom Kippur, er det mye å velge mellom. Blant annet:

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag