Gå til sidens hovedinnhold

Jensefeil #1 Erna må unngå

Ikke dann en koalisjonsregjering. For ditt parti, din karriere, og landets beste. Vær så snill.

Uten tvil er det veldig vanskelig å lede en mindretallsregjering. Sikkert mye vanskeligere enn jeg kan forestille meg.

Men hvis jeg skal redusere hele Arbeiderpartiets uføre til en ting, så er det at Jens tok den tilsynelatende lette veien og dannet en koalisjonsregjering. De kompromissene han har måttet inngå med SV og Senterpartiet for å holde på et flertall han likevel ville hatt i Stortinget, har vært skadelige for alle involverte - Arbeiderpartiet, som nå er ved å miste sin posisjon som Stortingets største parti, og SV og Senterpartiet som er faretruende nær sperregrensen.

Men aller mest landet, som har gått glipp av den visjonære og ambisiøse politikken man fornemmer Jens helst ville ført, men som ble kuttet ned med de små kompromissers nådeløse kniver. Det er egentlig tragisk, for uansett om man er enig eller uenig med Stoltenberg og hans parti, er de begge seriøse og dyktige som vil det beste for Norge.

En mindretallsregjering må sikre seg flertall i Stortinget fra sak til sak. Den er langt mer følsom for flankeangrep mot de enkelte statsrådene, så det kan bli hyppigere utskiftinger i det politiske nivået i vår utøvende makt.

Men det er også store fordeler:

  • Statsministeren kan velge statsråder som hun tror er best egnet til å gjennomføre regjeringens politikk i stedet for den som tilfredsstiller krav til diverse kvoter eller partilederes karrieremål. Tenk så fint det hadde vært.
  • Regjeringen kan legge frem visjoner og ambisjoner til skikkelig debatt, i media, på Stortinget, osv.
  • Mer av krangingen blir til offentlig skue enn i bakrom og via SMS. Det blir mer åpenhet om kompromisser i stedet for rasjonalisering som må være smertefullt for alle.

Men hva krever dette av Erna?

  • Virkelig flink parlamentarisk ledelse fra Høyre. Ja, det kan være at noen av de Erna gjerne ville hatt som statsråder må bli på Stortinget, for det kommer til å bli hestehandler i fleng.
  • Veldig klar og enhetlig prioritering fra regjeringen i samarbeid med stortingsgruppen. Altså: jeg håper det er mindre vinglete internt enn det ser ut til å være utenfra.
  • Evne til å håndtere media som er to hakk bedre enn det noen greier nå.

Jeg er ikke trygg på noen av disse. Skal jeg spekulere, vil jeg tro at:

  • Erna har bare gitt vage antydninger om hva ledersjiktet i partiet kan vente seg etter valget. Antagelig fordi hun er usikker på det parlamentariske grunnlaget og hva slags koalisjon det blir. Hvis hun sier i fra at hun vil ha en mindretallsregjering, forsvinner den usikkerheten.
  • Høyre har en lang liste saker, men har ikke prioritert (jeg skal skrive mer om dette senere).
  • Ingen - kanskje med unntak av Siv Jensen - har lært seg til at media er politikernes likemenn, eller partnere, i arbeidet med å opplyse offentligheten. Det er altfor mye flying TIL pressen når man har noe som skal frem, og altfor mye flying FRA pressen når det er noe ubehagelig.
Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien