*Nettavisen* Nyheter.

Litt om krisen i USA

Som Anne Applebaum påpeker, er striden i USA ikke om budsjettet eller budsjettunderskuddet er for stort, men om et allerede-lovfestet program skal betales for. Republikanerne krever at Affordable Care Act ("Obamacare") i all hovedsak legges ned før de vedtar et budsjett. Uten budsjett må staten spare inn penger, og det umiddelbart. Det er det som foregår nå.

(Se også svarene fra ekspertpanelet - der jeg inngår - i Amerikanskpolitikk.no om denne saken).

Et grunnleggende problem med dette er at egentlig beslektede beslutninger: hvis man vedtar en lov, så må gjennomføringen av den få plass i budsjettet. Og vedtas et budsjett, så må finansdepartementet ha mulighet til å betale det. Og faktisk er det et flertall i Kongressen for å gjøre nettopp det, også medregnet republikanerne. Men et mindretall republikanere stanser prosessen for å få stemt over det.

Det som har skjedd her er at republikanerne har tapt i første ledd og forsøker nå å sabotere de nødvendige neste ledd for å få det som de vil, likevel. Om man er for eller mot Affordable Care Act så må dette sies å være et usedvanlig usselt spill.

Men krisen vi er i nå er bare et lite forspill til det virkelig store slaget om "debt ceiling" om kort tid. For hvis USAs finansdepartement ikke gis myndighet til å øke USAs gjeld, står vi overfor uoversiktlige konsekvenser. Noen mener dette er kan utløse en massiv global depresjon, andre tror det vil gjøre USA til en bananrepublikk, eller eliminere dollaren som den dominerende handelsvalutaen.

Andre påpeker at krisene peker på en svakhet i den amerikanske grunnloven, nemlig at den utøvende og de to lovgivende maktene kan havne i et tre-eller toveis knipetak som det ikke finnes måter å komme ut av. I Norge har vi slike mekanismer, i det Stortinget har mulighet til å vedta mistillitsforslag, og regjeringen kabinettspørsmål, uten at det fører til at landet noensinne mangler regjering. Det er bare et lovgivende kammer som må bli enig med seg selv og ikke - som i USA - to kamre som kan ha forskjellig flertall.

Vi står altså overfor muligheten - uten at jeg vil uttale meg særlig om sannsynligheten - for to virkelig ille ting.

  • Det ene er et mislighold av amerikanske statsobligasjoner som kan utløse en finanskrise eller økonomisk nedgang som sprer seg langt utover USAs grenser.
  • Det andre er en politisk krise i USA der alle parter er handlingslammet. Det vil ikke bare ødelegge USAs troverdighet i utlandet - slik Applebaum påpeker - men også USAs handlingsevne. Uten tvil vil regimene i Iran, Syria, Nord-Korea, Venezuela og andre steder utnytte situasjonen og gjøre verden til et langt farligere sted.

Dette er scenarioer som bekymrer langt mer innflytelsesrike personer enn meg (og antagelig deg). Historisk erfaring er at varslede kriser sjeldent materialiserer (det er unntak, som jeg kan skrive om en annen gang), fordi korrigerende tiltak igangsettes i forveien. Vi kan være trygge på at det foregår alle mulige forhandlinger alle mulige steder for å unngå dette.

En skribent mener sågar at Obama er forpliktet av grunnloven til å overkjøre kongressen - selv om han skulle bryte en annen grunnlov - for å få orden på sakene. Mine amerikanske venner håper på at det blir holdt spesielle valg allerede i høst for å få ut republikanere som står bak dette.

En ting er sikkert: det kreves godt politisk håndverk i ukene fremover. Mye å bekymre seg over, mye å lære.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.