*Nettavisen* Nyheter.

Nedtellingen til Kristallnacht

En seriøs markering av Kristallnacht burde innebære en vurdering om vi teller ned til en ny Kristallnacht eller om vi makter å legge slikt bak oss. Det er ingen overhengende fare, men jeg frykter det går feil vei.

Kristallnacht i Østerrike og Tyskland 9.11 og 10.11 1938 var et "tipping point" i Holocausts historie, det øyeblikk da den siviliserte verden forsto, eller burde forstått, at Naziregimet kun hadde morderiske intensjoner mot jøder, og derved mot alt og alle som ikke innrettet seg etter deres vanvittige ideer om hva som var "rent".

Det foregikk på den måten at nazistpartiet endelig fikk det etterlengtede påskuddet til å 1) utstede anordninger for å gjøre jøder fremmede i sine egne land, 2) oppmuntre og tillate SA-bøller å gå berserk mot alt som var eller virket jødisk, og 3) eliminere ledelse fra de jødiske samfunnene ved å sende flere titusener til konsentrasjonsleire.

Kristallnacht var en orgie i hemningsløs brutalitet og maktutøvelse. Det var bare noen få som drev med herjingen, men det påfallende var at de aller fleste tyskere og østerrikere sto passivt på sidelinjen og lot det skje.

Som så mye annet når det gjelder Holocaust, er det en underliggende uenighet om hvem som har det moralske eierskap over Kristallnacht, hvem som har rett til å markere det, og etter hvilke premisser.

(For sin del synes folk som Kåre Willoch og Haneen Zoabi at Kristallnacht er en ypperlig anledning til å sette likhetstegn mellom Israel og Nazi-Tyskland; hvilket alltid er en takknemlig sammenligning for antisemitter verden over. For hvilket annet resonnement makter gå godt å både trivialisere Holocaust OG demonisere jøder?)

Egentlig burde hvert land ha en klokke som teller ned til deres Kristallnacht. Vi burde benytte anledningen til å nådeløst stille oss selv følgende spørsmål:

  • I hvilken grad bruker myndighetene sitt maktmonopol til å beskytte folks fundamentale rett til å utøve tro, ytringer, forsamlinger, kultur, og annet som skiller seg fra det vanlige, eller endog det populære? (Eller motsatt: i hvilken grad brukes maktmonopolet for å muliggjøre vold, trusler, osv., mot folk som ønsker å utøve sine rettigheter?)
  • I hvilken grad får fordomsfremmende holdninger medbør eller motbør i folkeopinionen? (Eller motsatt: hvilke holdninger demoniseres, og hvilke holdninger ignoreres?)
  • I hvilken grad utøver den holdingsskapende eliten (akademikere, journalister, redaktører, politikere, m.m.) sitt ansvar for å motarbeide tankefeil, ubelagt synsing, sensasjonalisme, osv., for derved å opplyse offentlig debatt? (Eller motsatt: i hvilken grad henger denne eliten seg på populistiske bølger uten å reflektere over effekten på dem det gjelder?)
  • I hvilken grad kan minoriteter integrere sin norske og sin minoritetsbaserte identitet? (Eller motsatt: i hvilken grad må minoriteter vektlegge det ene på bekostning av det andre?)

Norge er mange år unna et Kristallnacht, men det er ingen laurbær å hvile på.

For eksempel: Asylmottakene må av nødvendighet snart bli mer og mer like interneringsleire (som - og dette må jeg presisere - er noe helt annet enn konsentrasjons- eller fangeleire). Det er stor risiko for at det inntreffer opptøyer i disse leirene og/eller angrep mot dem. Jeg er ikke overbevist om at vi greier å takle slike scenarioer, og om det blir flere vil det fort bli snakk om drastiske virkemidler.

Ved utgangen av 2016 er det gode sjanser for at vi har 100 000 flyktninger innenfor våre grenser, og tendensen er heller at vi segregerer disse så lenge som mulig heller enn at vi integrerer dem så snart som mulig. Vi sier vi ikke ønsker ghettoer og parallelsamfunn, men vi har ingen klarhet (med noen unntak) i hva det vil bety å være annerledes og integrert i det norske samfunn - vi krever til samme tid at de skal bli som oss men heller ikke bli for husvarme.

Det er ikke så langt til "oss vs dem" får noen virkelig stygge overtoner. I enkelte miljø er det forlengst blitt slik. Det finnes nok av folk i Norge som er villige til å spille SAs rolle, det er ikke vanskelig å identifisere grupper som er sårbare, og noen hver (også jeg) forsømmer sitt ansvar for å hindre det. Jeg tror at vi rykker nærmere en ny Kristallnacht i disse tider, snarere enn at vi skyver den unna.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.