RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Leif Knutsen

Nei til (K)RLE, ja til KT

Det er lett å mistenke KrF for å egentlig ville gi det nye faget navnet "Godt Nytt, Andres Misforståelser, Gudløshet, og Kardemommeloven", men det ville kanskje vært et sleivspark.

For jeg kjenner argumentene for å gi kristendommen - og helst altså da den høykirkelige luthersk-evangeliske varianten - en fremtredene rolle i grunnskoleutdanningen: Norge har en kristelig kulturarv som har en varig virkning på vårt verdisystem og som i alle tilfeller er helt vesentlig for å forstå vår kultur. Vi inkluderer de livssyn som er nyere innslag for å fremme toleranse for andres syn og for vårt voksende mangfold generelt. At de fleste i KrF vil at flest mulig nordmenn skal bekjenne seg til kristendommen er vel heller ingen stor hemmelighet.

Nå har jeg tittet gjennom en av lærebøkene i RLE for syvende klasse og særlig lest kapittelet om jødedommen. Og det er ok - litt vel forenklet noen steder, og noen pussige utelatelser (hvorfor nevnes Abraham og Isak, men ikke Jakob?).  Jeg setter pris på intensjonen og håper at forfatterne går inn for kontinuerlig forbedring.

Det er umulig og antagelig ikke nødvendig å gi alle norske skolebarn en grundig innføring i alle religioner. Bare å kjenne de vesentlige forskjellene mellom ulike kristne trosretninger er en kjempeoppgave. 

Jeg er mer opptatt av at våre barn skal lære en konstruktiv tilnærming til andres livssyn enn noe annet. Jeg vil at de skal lære å venne seg av med etnosentrisme samtidig som de lærer å stille gode kritiske spørmål og lytte til svarene. Jeg vil at de skal ha et godt rammeverk for å lære om religioner når de blir nysgjerrige om dem, samt å avvise fordomsfulle utspill (som det er altfor mange av) som usaklige. Jeg vil at de skal forstå verdien i uenighet om viktige saker, at de har noe å lære av andre, og at det er sunt å få sin empati og intellekt utfordrert.

Jeg vil med andre ord at de skal lære kritisk tenking. Jeg vil at de skal kunne ta fra hverandre argumentasjoner, kjenne igjen premisser og konklusjoner i et resonnement, faktisk kunne lese og avkle et ellers inspirerende meningsinnlegg. Sette navn på vanlige logiske feil. Jeg vil at de skal vite at det er mer ærlig å skifte mening enn å tviholde på den. Å kjenne igjen symptomer på kognitiv dissonans hos seg selv. At det er et dårlig tegn når alle er skjønt enige om noe. Jeg vil at de skal kunne diskutere så bustene fyker og beundre hverandre for en god innsats etterpå.

Da kan gjerne religiøse ovebevisninger være med. De kan gjerne lese ulike fortolkninger av Abrahams ønske om å ofre sin sønn. Eller hva det betyr å vende det andre kinn. Eller om det er mer vesentlig hva folk tror enn hvordan de lever sine liv. 

Jeg vil veldig gjerne at de lærer å lese aviser og se på TV med et kritisk blikk. Forstå når reportere spekulerer, når de rapporterer, når de formidler egne syn. Hva det vil si at nyhetsbildet er fylt med usikkerhet. Å lese flere versjoner av den samme begivenhet og lære av det. Å sette seg inn i kontroversielle saker og se alle sidene av saken.

Altså å bli bedre, mer engasjerte samfunnsborgere.

For her er det mye å gjøre.