RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Leif Knutsen

Nei til formueskatt, ja til arveavgift

Formueskatt reflekterer falsk og unyttig moralisering; med arveavgiften er det motsatt.

Statsbudsjettet generelt og skattepolitikk spesielt gir alltid opphav til fascinerende politisk sirkus, noe Kristin Clemet på sedvanlig utmerket vis forklarer her

Skatter og avgifter har flere formål:

  1. Det mest grunnleggende er å finansiere offentlige utgifter
  2. Politikere kan også forsøke å påvirke folks valg ved å beskatte uønsket adferd (sukker, alkohol, tobakk, og mange flere i norske skatteordninger) og også (langt sjeldnere) ved å redusere skatter på ønsket adferd
  3. Så er det den tredje kategorien, nemlig for politikere å bruke skatt til å moralisere: "Vi liker ikke X, derfor beskatter vi det",

Formueskatt er utelukkende et eksempel på det siste. Det er ikke en effektiv måte å få inn penger på og motvirker ønsket adferd, ved at den hemmer sparing og investering. 

Motivasjonen for formueskatten kommer tydelig frem i retorikken som går inn for den: i enkelte politiske kretser føles det simpelthen plagsomt at folk opparbeider formue, altså at de er "rike". 

Denne mentaliteten kommer fra premisset om at avkastning i hovedsak skyldes utnyttelse av andre, det vil si en slags naturlov om at folk bare kan bli rikere ved at andre blir fattigere. At dette beviselig er usant, endrer ikke på den populistiske appell. Det eneste formålet med formueskatt er å gi legitimitet til denne tankegangen. 

Man kan anvende samme prinsipper for arveavgift: at folk som har spart, investert, og bygget økonomiske verdier vil overlate formuen til etterkommere burde ikke forundre noen. Hele bransjestrukturen i landbruket (gjennom odelsloven) setter dette prinsippet foran all økonomisk fornuft.

Men når folk blir rike på den gammeldagse måten at de arver det, kommer nye økonomiske og moralske prinsipper i spill, og særlig et, nemlig den brede tverrpolitiske enigheten om at vi i Norge ikke skal ha noe aristokrati. Vi vil snarere fremskynde effekten som rikdom har på arvinger ved å aktivt redusere formuen fra slektledd til slektledd. Derfor er jeg for arveavgift, men at den skal skaleres etter formuens størrelse, med et høyt innslagspunkt. Samtidig bør skattelovgivningen favorisere testamenter som tilgodeser ikke-personlige formål, som kultur, veldedighet, osv.