*Nettavisen* Nyheter.

Nei til paroler!

Den reelle kampen mellom det gode og det onde i samfunnsdebatt står ikke mellom høyre og venstre, rettroende og kjettere, smart og dum.

Den er mellom paroler og problemer.

Paroler faller i to kategorier:

  • Selvgode selvfølgeligheter, oftest som et krav om monopol på en verdi, av typen "jeg er den eneste som egentlig er mot fattigdom/krig/forurensning, osv."
  • Vage, drastiske, og tiltrekkende løsninger, som i beste fall har uoversiktlige konsekvenser og i verste fall virker mot sin hensikt eller skaper enda verre problemer

Ofte kobles disse sammen. Man etablerer et premiss med en selvfølgelighet og forsøker å gjøre kravet til den eneste mulige konsekvens: "Ja til fred på jorden. Gjør meg til diktator"

Det er mange eksempler på dette i LOs paroler i dag:

  • Ja til faste ansettelser og handlefri søndag - stans regjeringas forslag.
  • Arbeidslivet ut av EØS - nei til sosial dumping
  • Skap grønne jobber NÅ - brems oljeutvinninga
  • Ja til selvbestemt abort - nei til reservasjonsrett
  • Fellesskap virker - nei til privatisering og velferdskutt
  • Forsvar og styrk tariffavtalene - stopp arbeidsgiverorganisasjonene
  • Forsvar offentlig pensjon - tariffesting i privat sektor
  • Nei til salg av Oslo - innfør eiendomsskatt med sosial profil
  • Ja til arbeidersolidaritet - nei til EUs innstramningspolitikk
  • Boikott Israel - oljefondet ut

Alle disse parolene har bakgrunn i reelle og vanskelige problemer, og ingen av forslagene har løsninger som LOs medlemmer egentlig vil leve med.

Men de høres bra ut, for de er kategoriske og bygger på uangripelige verdier: ønsket om en bedre, mer rettferdig verden. Jeg har ikke noe å utsette på intensjonene.

Men i alle saker som vi i Norge faktisk kan gjøre noe med, står vi overfor vanskelige problemer som det tar tid å avklare, sette seg inn i, forstå, og løse. Det er vanskelige årsaksforhold, uoversiktlig dynamikk, uprøvde løsninger, og indre motsetninger.

Disse er ikke morsomme å snakke om. De egner seg dårlig til sirkusdebattformater. De lar seg ikke beskrive i paroler som skal være korte og enkle nok til å leses på noen sekunder.

For ingen av disse parolene kommer i nærheten av de største utfordringene norske arbeidstakere vil ha de nærmeste tiårene. Blant annet:

  • Tiltagende internasjonalisering og konkurranseutsetting av markeder for flere varer og tjenester. For eksempel kan det være aktuelt å importere eldreomsorg ved å la pensjonister utvandre til land med lave lønnskostnader.
  • Behov for globale løsninger på klimakrisen som vil kreve en helt annen fordeling av den økonomiske byrden ved dette - arbeidstakerorganisasjonene kan fort bli avkrevd drastiske kutt i lønn og levestandard for å redde kloden.
  • Automatisering av stadig flere oppgaver, som kan føre til langt mindre behov for mange typer arbeidskraft.
  • Stadig høyere krav til arbeidsproduktivitet, som gjør at utdanning og opplæring egentlig burde være parolemateriale.

Disse (og mange flere) problemer blir ikke borte ved at vi ignorerer dem.

Nei til paroler. Nå.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.