Problemet med damer som heier på hverandre

Problemet med #heiakulturen er at vi klager over noe vi burde være voksne nok til å finne oss i, og ser bort fra nepotisme som vi burde holde oss og hverandre for gode til.

yhZ9xi-wFto



Det er en ting å være et publikum som heier mest på dine egne venner som løper maraton. Det er noe annet å være arrangør av løpet og gi dine venner en kortere eller lettere rute å løpe.

Å delta i norsk samfunnsdebatt føles av og til som å være ny på en ungdomsskole: du føler stadig at du ligger etter i tråden, i hva som er de aksepterte vendingene, og hvilke begreper som er "in" i hvert øyeblikk. Du tror du er blitt litt paranoid når du ser at medlemmer i en eng krets har en samstemt tone som du ikke riktig får tak i. Av og til får du et anerkjennende nikk fra dem som er på innsiden, men svært ofte føles det som du er den eneste som lytter til deg selv. Og at dette har mindre med hva du sier å gjøre, men om du har Fusalp boblejakke, Isba støvletter, og Murstad skinnsekk. I figurativ forstand.

Denne fornemmelsen er angstfremkallende for meg, og antagelig de aller fleste. Vi skriver og uttaler oss for å påvirke, og da er det aller verst hvis det vi sier blir ignorert.

Det er dette blant andre Eva Grinde er inne på i Dagens Næringsliv: "ukritisk" heiing som Aftenposten beskrev om bokslippet til Anita Krohn Traaseth: har det oppstått et lukket og ekskluderene miljø som konsekvent heier hverandre frem på bekostning av andre? (Og i så fall: hvilke andre?)

Eller er det som Elin Ørjasæter og Kathrine Aspaas sier: en felles vilje (og kanskje større tilbøyelighet) blant kvinner til å være oppmuntrende overfor hverandre i all offentlighet?

Spiller det noen rolle?

For å gå tilbake til ungdomsskolegården, så er vårt råd til ungdom som føler seg utelatt ganske enkelt: forsøk å hev deg over det du mistenker andre for. Vær generøs i å oppmuntre andres ærlige innsats, legg æren i å bidra med og motta konstruktiv kritikk, og ikke vær misunnelig på andre. Du vet ikke hvordan deres liv er.

Motgiften mot virkelige eller innbilte ungdomsskolegårdtendenser er å dyrke et meritokrati. Kanskje er det noe ekskluderende i enkelte heiakulturer, men vi er bedre tjent med å gå foran med et godt eksempel enn å mistenkeliggjøre hva de holder på med.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag