Thorkildsen svarer riktig på feil spøsmål på feil dag.

Likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen blir stilt feil spørsmål på feil dag. Hun mener det riktige men svaret åpner for unødig strid.

Det mangler ikke på kraftige reaksjoner på intervjuet med Inga Marte Thorkildsen i Aftenposten i forbindelse med kvinnedagen i dag.

Kritikken mot henne er urettferdig om man ser på Thorkildsens underliggende poeng. Det hun påpeker er at å være hjemmeværende innebærer et stort økonomisk offer, fordi kvinner som gjør det mister økonomisk selvstendighet både fordi de mister fartstid i yrkeslivet og fordi ektefellens/samboerens opptjente pensjonsgoder ikke er sameie. Eksempelet hun viser til, er høyst reelt: et ekteskap som går i oppløsning etter flere tiår med en "tradisjonell" arbeidsfordeling kan gjøre at en kvinne blir sittende igjen med dårlig inntjeningsevne og krav kun på minstepensjon.

Hun formulerer seg uheldig ved å bruke ordet "verdifullt". Dette er i hovedsak et privatøkonomisk problem og en undervurdert risiko for par i etableringsfasen.

Ethvert par (enten de er gift, samboende, av ulik eller samme kjønn) har rett til å fordele ansvar og arbeid slik det passer dem best. Økonomisk verdi er såvisst ikke den eneste formen for verdi, og oftest ikke den viktigste en gang for barneoppdragelse.

Så om Thorkildsen vil at kvinner (oftest, men også menn) vet hvilken økonomisk risiko de tar om de velger å være hjemme, så er poenget hennes berettiget.

Men dette med at slik urett skal rettes opp, blir litt vanskelig.

Å ha barn innebærer ekstrakostnader, hardt arbeid, og mange risikoer. De som vil være gode foreldre, vil måtte ofre karriere og økonomisk frihet. Og enda mer om man får et funksjonshemmet barn.

Er dette urettferdig? Ikke mer urettferdig enn at noen på grunn av arv eller uflaks blir fysisk eller psykisk syke, at folk har forskjellige evner, eller all annen flaks eller uflaks. Vi velger å ha barn, og da må vi være innforstått med hva det krever og hva vi risikerer.

Kvinnedagen dreier seg i høy grad om å gjøre folk mindre uheldige på grunn av kjønn. Det er (fremdeles) slik at kvinner oftere blir hjemme, men det er ikke lenger lagt opp til det. I prinsippet har menn den samme valgmuligheten, og det kan ofte være tilfellet der kvinnen har et bedre betalt yrke. Der det er et par bestående av to kvinner eller to menn, er kjønnsrollefordelingen en ikke-sak, men like fullt kan det være at en velger å være hjemme.

Å gjøre dette til et kvinnesaksspørsmål skaper villrede om problemet, for man trekker fort den implikasjonen at en forelder som blir hjemme er mindre verdt.

Heller bør det bli slik at par som skal ha barn oppmuntres i forkant til å planlegge for muligheter som synes usannsynlige: hva skjer om en dør, hva skjer om de skiller lag, hvordan skal begge parter holde yrkeskompetanse ved like, osv.

Skulle ønske at Thorkildsen så litt mer på akkurat det.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.