RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Leif Knutsen

Tja, ja, spørsmål, begge sider om reservasjonsrett

Det interessante med diskusjonen om almennlegers reservasjonsrett er at den er interessant når man ser på argumentene, elendig hvis man ser på overskriftene og parolene.

Audun Lysbakkens konkrete spørsmål til helseminister Bent Høie, for eksempel, er svært gode. Men Lysbakkens karakteristikk av regjeringen (han er, det må sies, offisielt i opposisjon mot) er kategorisk og usaklig. Likeledes fremstår Norges kristelige legeforening som svært så pragmatisk i denne artikkelen, men i overskriften virker de svært så kategoriske.

Ved refleksjon er det ikke vanskelig å se at denne saken har to sider:

  • En lege som har viet sitt liv til å redde liv, og regner da også befruktede egg som liv, vil naturlig nok finne det vanskelig å forene abort og prevensjon som bygger på å hindre implantering med disse verdiene. På den annen side: leger er heller ikke tvunget til å ta stilling som fastlege. Jeg kan la være å søke på stillinger i for eksempel tobakkfirmaer hvis jeg har problemer med å tjene penger på folks helsefarlige uvaner. Det går fint an å velge legestillinger der dilemmaet ikke dukker opp.
  • En kvinne har rett til å fovente at hennes fastlege utgjør inngangen til alle de helsetjenestene hun har lovlig krav på i Norge. Dette synes å inngå i fastlegenes stillingsbeskrivelse. Dette er også et vektig argument hvis man er bekymret for hvor dette skal ende: hva om det er en lege som har etiske betenkeligheter med blodoverføring? All prevensjon? Eller bruk av antidepressiva?

Det siste er et eksempel på "slippery slope" argumentet av typen: hvis vi tillater at folk går mot rød mann midt på natten er ikke veien lang til at vi tillater menneskeofring ved juletider. Når vi møter på slike argumenter, er det nødvendig å være klarere i prinsippene vi diskuterer hvis vi vil holde oss til det filosofiske.

Hvis vi derimot er interesserte i praktiske løsninger, er det nødvendig å se nærmere på dette:

  • Hva er det disse legene egentlig vil reservere seg mot? Vil de forbeholde seg retten til å motarbeide at kvinner får abort, får spiral som hindrer implantering, osv.? Eller vil de unngå at de på noen måte bidrar til det?
  • Hvor stort er problemet? I denne forstand: hvor mange kvinner berøres av dette? Hvilke alternativer har de?

Jeg har sans for løsningen som går ut på at fastleger som har slike reservasjoner må gjøre sine pasienter oppmerksomme på dette i forveien. Vi må unngå en situasjon der en kvinne ber om noe hun har krav på, men som hennes lege ikke har samvittighet til å gi henne. Hvor langt vi skal gå for å markere dette er et annet spørsmål: Lysbakken tror at kvinner i situasjonene det dreier seg om blir forvirret av å måtte orientere seg om legenes reservasjoner, eller har få alternativer til den lokale fastlegen. Kanskje han har rett, men dette er noe vi også må vurdere realiteten av før vi avviser løsningen.