RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Leif Knutsen

Tre og en halv prioriteter for kvinnedagen

Om noen norskspråklige som leser denne bloggen lever i den villfarelse at kvinner - som gruppe - har det helt greit og at kvinnesak derfor er noe tøv, vil jeg påpeke forhold som burde virkelig forarge enhver som bryr seg om menneskeverd.

drGx7JkFSp4

(Annie Lennox og Aretha Franklin)

Dette er sikkert ikke en uttømmende liste, men det er de som ergrer meg mest:

  • Et smalt, uoppnåelig, og destruktivt skjønnhetsideal. Reklameplakater, filmer, TV, og alt mulig rart vil ha det til at kvinner kun er attraktive hvis de ser ut slik ingen - eller i hvert fall ytterst få - gjør. For å få nærme seg dette idealet, oppfordres kvinner til å barbare seg, vokse seg, ha på seg nylonstrømper, umulig høye hæler, gå på den ene slankekuren etter den andre, osv., og likevel føle seg utiltrekkelige. Og så dør det kvinner av spiseforstyrrelser, i tillegg til de mange andre andre skadene og den altfor utbredte ulykken over å være "utilstrekkelige". Hvis vi virkelig skal gjøre et slag for kvinner, bør vi gjøre langt mer for å digge kvinner for den kroppen og det utseendet de har. 
  • Likegyldighet til vold mot kvinner. Når jeg går av t-banen en sen kveld sammen med en enslig og fremmed kvinne skjer det often en selsom dans hvor jeg passer på å holde nok avstand til at hun ikke føler seg truet, samtidig som jeg følger med slik at hun ikke føler seg helt alene. Norge får strykkarakter av Amnesty for unnfallenhet i å unngå, etterforske, og strafferettslig forfølge voldtekt og overgrep, og det er ille nok - enda verre er at (nesten) ingen synes å være forskrekket over det. På godt norsk: What.The.Fuck?
  • Liten kobling til like rettigheter i bistandspolitikk. Samtidig som vi skjerper oss selv, burde vi slutte å støtte regimer og politiske systemer som jobber i helt motsatt retning. Jeg har tidligere tatt til orde for at Norge bør spesialisere all bistandspolitikk for å fremme kvinners trygghet, muligheter, og rettigheter i utviklingsland. I det aller minste bør vi koble bistand til troverdig innsats for dette. 

Det er de siste dager skrevet en del om at kvinner er underrepresenterte i toppledelsen i norsk næringsliv, at vi burde se flere kvinner klatre til topps i et mannsdominert miljø. Dette mener jeg er å sikte for lavt. Som jeg har skrevet om før, og som professor Melvin Konner skrev for noen dager siden i Wall Street Journal, er det å håpe at kvinner revolusjonerer ledelse i verden til det bedre.