Det er uhørt at Gunnar Tjomlid har måttet forsvare seg mot beskyldninger det ikke finnes et snev av grunnlag for. Jeg beklager at jeg ikke har protestert tidligere.

I et intervju fortalte Stephen King at han stadig får sinte leserbrev fra folk over noen av skildringene sine, og det er særlig en episode som ser ut til å ha provosert frem mye raseri, nemlig der hovedpersonen - en åpenbar psykopat - sparker ihjel en hund.

Det er visst enkelte lesere som tror at King ved å skildre slike grusomheter har et slags ansvar for at de kan tenkes å finne sted.

Det er denne forunderlige logikken som har gjort seg gjeldende i striden om Gunnar Tjomlids holdning - som han aldri levner tvil om er sterkt negativ - til pedofili.

I et innlegg som ikke kan betegnes som annet enn tankeløs demagogi, forsøker Trude Helene Hole å sverte Tjomlid - og folk som han omgås - med en bred og særdeles møkkete pensel. (Du kan klippe og lime lenken herfra trudehelenhole.blogg.no/1388929257_gunnar_tjomslid_bagat.html hvis du absolutt vil lese søppelet)

Tjomlids anliggende er åpenbart å ta hysteriet ut av debatten om et problem han fritt og gjentagende ganger tar svært alvorlig, nemlig produksjon av bilder der barn misbrukes seksuelt - det som alle så nær som Hole kaller "barnepornografi". Hans poeng - som vil være åpenbart for enhver som gidder å lese det han har skrevet og ikke bare det Trude Helene Hole forestiller seg at han mener - er at tiltak mot slike fremstillinger må bygge på pålitelige fakta om fenomenet.

Så kan man være enig eller uenig med Tjomlids argumentasjon, og forsåvidt hvordan han fremstiller poengene sine. Men å på noen måte konkludere eller hevde at han rettferdiggjør eller unnskylder pedofili er så hårreisende og krenkende at det mangler ethvert krav på seriøsitet.

Tjomlid burde ikke en gang føle et snev av behov for å forsvare seg mot noe så tåpelig, og det sier sitt at det i det hele tatt er en sak. Så får jeg ta min del av skylden for å ikke ha kommet på banen før for å forsvare ham. Jeg ber herved om unnskyldning for å ha somlet med det.

Dette er et ekstremt utslag av en foruroliggende tendens i norsk debatt, nemlig at legitim problematisering av alvorlige problemstilling blir skremt bort av høylydt kjefting og ubegrunnet demonisering. Slikt bråk virker aldeles mot sin angivelige hensikt.