*Nettavisen* Nyheter.

Utrolig svakt av Jensehaugen og Waage om KrF og Israel

"Ekspertene" Jensehaugen og Waage avviser KrFs vedtak om Israel som blant annet folkerettsstridig og imperialistisk fordi den ikke stemmer med deres virkelighetsoppfatning. Og de klager over manglende israelsk vilje til dialog?

Om KrFs vedtak om Israel er fornuftig eller ikke, får bli et emne til en annen gang. Antagelig om en god stund, for norsk utenrikspolitikk overfor Israel har langt, langt igjen før den blir troverdig nok til å ha noen reell påvirkning. Det som i virkeligheten er blitt en innenrikspolitisk lakmustest på politisk korrekthet, gjentar seg selv inntil det kjedsommelige.

Jeg finner forøvrig ikke teksten som ble vedtatt, men her forslaget (med forbehold om at jeg kan ha tastet feil).

"Konflikten i Midtøsten mellom israelere og palestinere er en av de store ufordringene i det globale arbeidet for en fredelig verden. Respekt for menneskerettighetene må være grunnlaget for løsningen av også denne konflikten. Alle mennesker i Midtøsten har samme grunnleggende verdi og rettigheter, uavhengig av etnisitet og tro. KrF vil arbeide for at Israel sikres sin rett til å leve innenfor trygge og internasjonal anerkjente grenser og for at palestinerne skal få oppfylt sin rett til selvstyre på eget territorium. Det internasjonale samfunnets bidrag til å løse situasjonen konflikten må bygge på en helhetlig forståelse av situasjonen. Terrorisme må bekjempes og kan aldri anerkjennes som virkemiddel. Støtte til terror fra utenforstående krefter må motvirkes. Forslag om handelsboikott og lignende bidrar ikke til å skape grobunn for fred. Norge må være en pådriver både praktisk og økonomisk for at konflikten mellom Israel og palestinerne løses ved dialog og ved at begge parter er villige til å inngå er villige til å inngå kompromisser. Nabolandene må ta sin del av ansvaret for å løse konflikten, blant annet ved å integrere de palestinske flyktningen på en bedre måte. De arabiske landene må stanse diskriminering og undertrykkelsen av ikke-muslimer generelt og konvertitter spesielt og sikre rettigheter for annerledes troende som bor i disse landene. KrF mener at Norge må flytte den norske ambassaden til Jerusalem så snart dette kan la seg gjøre på en måte ikke er til hinder for fredsprosessen, og dersom israelske myndigheter selv ønsker det."

Reaksjonene på KrFs vedtak er ganske så oppsiktsvekkende. Den som lurer på Jørgen Jensehaugens debattform kan lese denne utvekslingen mellom (den langt mer kunnskapsrike) Karin Abraham og ham i Samtiden, Nyemeninger, og Nyemeninger. For Jensehaugen blir nyanser bare nyanser om det støtter hans skrivebordsoppfatning av konfliktens opprinnelse.

(Det er virkelig verdt å lese Abrahams opprinnelige artikkel for å se om 1) Jensehaugens beskyldninger har noe for seg, og 2) de har noen relevans for hennes poeng. Anbefales).

Likeledes har Hilde Henriksen Waage - i alle år Jensehaugens protesje - tidvis en fantasifull fortolkning av forholdene der nede.

Her er hva Jensehaugen og Waage har å si om KrFs standpunkt:

"Det er mye som mangler. Ordet okkupasjon er ikke nevnt, heller ikke Israels ansvar. Returretten for de palestinske flyktningene fra 1947, og deres etterkommere, er udiskutabel i forhold til internasjonal rett."

  • Altså: Jensehaugens hovedinnvending er alt av hans meninger KrF ikke tar høyde for.
  • Teksten over nevner heller ikke palestinernes "ansvar", men det plager ikke Jensehaugen. Forøvrig mener KrF at begge parter må inngå kompromisser og at fred er kun mulig gjennom dialog. Jeg tolker dette dithen at begge partene har ansvar.
  • Jeg forstår godt at akkurat Jensehaugen ikke vil diskutere "returretten" til palestinske flyktninger og alle deres etterkommere, men det betyr ikke at de er udiskutable. Og med mindre han har tenkt å lage et kjempestort unntak for akkurat den flyktningegruppen, er det mildest talt tvilsomt om en slik rett har noen folkerettslig hjemmel i det hele tatt. Men i motsetning til Jensehaugen tar jeg gjerne en diskusjon på det.

Så kommer Waage:

"Det er oppsiktsvekkende at KrF i et nytt partiprogram snakker om selvstyre og ikke en tostatsløsning. Men jeg synes likevel formuleringene om nabolandenes ansvar for å løse flyktningeproblemet er det groveste. Dette er en tenkning man må tilbake til 50-tallet for å finne, da man mante de «arabiske stammefrendene» om å ta ansvar for andre arabere. Formuleringene har et imperialistisk preg over seg."

  • Dette er altså den samme Waage som gjerne klager over at hennes uttalelser blir misforstått og fordreid.
  • Mens Jensehaugen klager over at Israels ansvar ikke nevnes, klager altså Waage over at omkringliggende lands ansvar blir nevnt i det hele tatt. Og dette med "stammefrender" og "imperialistisk" mangler ethvert snev av saklighet.
  • At hun tolker KrFs standpunkt dithen at de er mot en tostatsløsning må vel være sette ord i deres munn? Tvert i mot går de vel inn for den løsningen som begge partene selv finner ut gjennom dialog og kompromissvilje. Om det skulle være noe annet enn det noen professorer på Blindern kunne tenke seg, er egentlig helt irrelevant.

Hun sier videre at hun er forundret over at KrF, et

"parti som har ambisjoner om å bli et regjeringsparti i 2013 meisler ut et partiprogram som bryter med internasjonal folkerett"

Jeg er på min side forundret over at en professor i historie ved Universitetet i Oslo kan komme med en så slurvete og kategorisk uttalelse.

For det første: Et partiprogram kan ikke bryte med "internasjonal folkerett" (finnes det noen "nasjonal folkerett", forresten?).

For det andre: hvis man skal komme med en så alvorlig beskyldning, bør den underbygges. For hun sier ikke bare at KrFs standpunkt er folkerettslig problematisk, hun mener at den faktisk bryter med den. Om jeg skulle påstå at Hilde Henriksen Waage bryter god akademisk skikk (noe jeg ikke gjør), ville hun med rette ha krevd at jeg er mer spesifikk.

Annonsebilag