RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Leif Knutsen

Vi forstår mer om vi kjenner forskjellen mellom rettigheter og privilegier

Det avgjørende moment om reservasjonsrett, bønn under teaterforestillinger, og mer, er forskjellen mellom en rettighet og et privilegium.

VnbcMdm-N9U


Dette kom opp like etter 11.9.2001 i USA (der jeg bodde den gangen), hvor det var snakk om legitimasjonsplikt for å gå ombord fly. Enkelte syntes at slik tiltak gikk på passasjerenes rettigheter løs, men det ble påpekt at mens fri ferdsel i USA i utgangspunktet er en rettighet, er det å gå ombort et fly et privilegium. Likeledes er det en rettighet å reservere seg mot å bidra til inngrep man har moralske innvendinger mot, men det er et privilegium å ha en stilling. Det er en rettighet å be til fastsatte tider på døgnet, men det er et privilegium å være publikum ved en teaterforestilling.

Og ettersom privilegier er noe vi har på visse vilkår, kan ikke privilegiet trekkes tilbake når disse vilkårene ikke innfris. Altså: hvis du har privilegiet å være fastlege under de vilkår at du er førstelinje for alle offentlige medisinske tjenester, kan det privilegiet tas fra deg om du ikke vil innfri vilkårene. Om du har privilegiet å være publikum til en teaterforestilling, er et av vilkårene at du sitter i setet under hele forestillingen. 

Jeg har en rettighet til å spise, men å ta av din mat er (eventuelt) et privilegium. Jeg har rett til å holde kosher i Norge, men å spise på restaurant er et privilegium som gjør at jeg ikke har rett til å kreve at de tilbereder et aldeles kosher måltid til meg. 

Dette er særlig relevant i kriminalomsorgen, ettersom straff innebærer at staten avlyser visse rettigheter helt (ved frihetsberøvelse) og gjør andre rettigheter til privilegier. Ytringsfrihet blir til ytringsprivilegier, rett til utdannelse blir privilegiet til utdannelse. Og så videre. I den grad at straff går ut på å ommøblere på rettigheter og privilegier, må vi være klare på hva vi faktisk gjør. Innsatte mister jo ikke alle rettigheter ved sine dommer, men de mister noen

Det finnes grenseområder, og disse kommer som regel til utrykk når to rettigheter kommer i konflikt, eller når to privilegier gjør det. For eksempel: hvis rettigheten til videregående skole kommer i konflikt med livssynsfrihet hvis en eksamen faller på en helligdag, eller noen må ta pause fra eksamen for å be. 

Det kan virke som mange politikere mener at alkohol er et privilegium og ikke en rettighet for voksne mennesker. Å kjøpe alkohol er et privilegium (du får ikke kjøpt det hvis du er åpenbart beruset), men det er såvidt jeg vet intet forbud mot å drikke det. Blir du nektet å kjøpe halvflasken på polet, bryter du ingen lover om du drikker av en flaske en kamerat deler med deg.

Dette er også et poeng i diskusjonen om "religiøse hodeplagg" blant politibetjenter, dommere, m.m. Etter mitt skjønn er det et privilegium å gå med et religiøst symbol, men det er en rett å kle seg i henhold til livssyn. Verneplikt er i utgangspunktet en rettighet, men jobb som dommer eller politibetjent er privilegier. 

Privilegier er ikke til å kimse av, og det er forbudt å trekke dem tilbake på vilkårlig grunnlag - kinoer kan for eksempel nekte adgang til folk som er fulle, men kan ikke diskiminere på grunnlag av kjønn eller hudfarve. Det skal også mye til for å nekte noen et yrke på grunn av livssyn, men det er ikke uhørt: jeg antar at jeg ikke kan bli prest i Den norske kirke så lenge jeg ikke har et kristent, enda mindre luthersk-evangelisk livssyn. Jeg kan neppe være tannlege hvis jeg har noen innvending mot å gi lokalbedøvelse. Det er også tvilsomt om jeg kan bli aktuar hvis jeg tror stjernetegn bestemmer risiko. 

Vår fremste målsetning bør være å unngå konfliktene: vi tilbyr alternative eksamensdager, vi legger bønnetid om mulig til en allerede bestemt pause, vi utformer hodeplagg som er mest mulig praktiske og minst mulig symbolske. Vi må gjerne debattere hva som er vilkårene for privilegier og om de er moralske og nyttige. 

Men når folk hevder at et privilegium er en rettighet, er de på villspor.