WTF! på Litteraturhuset

Litteraturhuset i Oslo driver med to ting:

  • Drift og forvaltning av et lokale som brukes til konferanser, boksalg, og matservering.
  • Programmering av begivenheter, som debatter, symposia, foredrag, osv.

Det er mulig at Litteraturhusets drift og forvaltning er fremragende, det har jeg ingen formening om.

Men det som er helt åpenbart, er at Litteraturhusets omdømme og suksess bygger på programmeringen.

Programmeringsdelen har helt siden begynnelsen vært ansvaret til Silje Riise Næss, som åpenbart har hatt et produktivt samarbeid med avgående leder Aslak Sira Myhre. Da hun søkte internt om å få overta jobben hans, er det ikke vanskelig å se fordelene ved at hun overtok roret.

Det er mildest talt uklart om beslutningen om å ikke vurdere interne søkere ble fattet før eller etter at de interne søkerne (altså den interne søkeren) ble kjent; men det er en oppsiktsvekkende beslutning i all den tid Litteraturhusets styre ønsket noen form for kontinuitet i programmeringen.

Om styret aldri hadde til hensikt å vurdere interne søkere, burde det blitt gjort kjent i utlysningen, hvor det tvert om legges vekt på "kjennskap til husets virksomhet". Næss hadde god grunn til å tro hun var aktuell for stillingen, både ut fra det annonserte og sunn fornuft.

Det peneste man kan si om styrets behandling av Næss er at den har vært amatørmessig: å ikke en gang innkalle en så åpenbart kvalifisert kandidat til intervju setter i tvil den offentlige troverdigheten til styrets intensjon og tilnærming. Dette åpner for alle mulige spekulasjoner. Og en god mulighet for at Litteraturhuset om kort tid blir stående uten to av de nøkkelpersonene (Myhre og Næss) som har drevet institusjonen frem til det den nå er.

Personalmessig er det om mulig enda mer tvilsomt, for nå må Næss forklare for fremtidige arbeidsgivere hva som kunne være årsaken til at hun ikke en gang ble vurdert.

Det er uholdbart.

Et profesjonelt styre skal sikre institusjonens videre suksess gjennom sine valg, og det består i både å velge rett person som leder, samt også å ivareta interessene til alle som tar seg besværet om å søke på stillingen. Hvis de ville bli kvitt Næss, var dette helt åpenbart feil måte å gjøre det på; og om de vil beholde henne er det i hvert fall feil måte å gjøre det på.

Mitt overfladiske inntrykk - og det er ikke annet enn det - er at faktorer som ikke tåler dagens lys har spilt inn. På sikt er nok dette en storm i et vanglass, men det er likevel noe illeluktende som ikke helt blir borte.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.