De siste dagers medieoppslag viser at ikke alle arbeidsgivere opptrer lojalt i forhold til permitteringsregelverket.

Vi kan lese om arbeidsgivere som kaller inn permitterte til «dugnad», og arbeidsgivere som viser en tvilsom vurdering av om nedbemanning faktisk er nødvendig, jamfør saken om Jysk som permitterte 98 stykker samtidig som de satte salgsrekord.

Regjeringen har varslet at de vil fremme lovforslag om å straffe arbeidsgivere som utnytter permitteringsordningene. Trussel om straff kan virke avskrekkende for mange arbeidsgivere, og vil støtte opp under tillitten vi er avhengig av for at vårt velferdssystem skal fungere, og som er helt avgjørende for et velfungerende arbeidsliv.

Straff er imidlertid ikke nok. Den enkelte arbeidsgiver må være sitt ansvar bevisst. Til dere arbeidsgivere som tenker å ta en aldri så liten koronasnarvei når dere permitterer:

Jeg vil utfordre dere til å stille noen kritiske spørsmål før dere sender avgårde permitteringsvarsel.

Permitteringsregelverket er i stor grad ulovfestet, til dels komplisert og mange virksomheter har lite erfaring med permitteringer. Det er lett å forstå at arbeidsgivere er i tvil om fremgangsmåte og vilkår for permittering. Som arbeidsgiver må du stille deg spørsmålet:

Har jeg god nok innsikt i permitteringsregelverket til å gjøre en riktig vurdering? Om du er i tvil om du operere på rett side av regelverket, oppsøk juridisk hjelp.

Permittering skal være en midlertidig løsning. Arbeidstakerne skal som utgangspunkt tilbake på jobb, og bidra til videre verdiskapning for bedriften etter at koronakrisen er over. For arbeidsgivere er det derfor klokt å stille seg spørsmålet:

Hvordan vil min håndtering av en permittering påvirke lojaliteten arbeidstakerne mine har til meg?

Arbeidsgivers lønnskostnader til permitterte arbeidstakere har blitt kraftig redusert som følge av koronasituasjonen. Nav gir permitterte lønnskompensasjon fra dag 3 til 18 etter at permitteringen er iverksatt. Deretter mottar de permitterte dagpenger fra Nav.

For arbeidstakere vil overgangen til dagpenger innebære et betydelig inntektsbortfall, og for mange vil dette oppleves brutalt. Som arbeidsgiver er det betimelig å spørre seg:

Er det rimelig at de ansatte og fellesskapet skal ta regninga?

Det er nok av mennesker som trenger hjelp av fellesskapet i den tiden vi er inne i. Vi har scenearbeideren Roy som står helt uten oppdrag rett før høysesongen. Hotelleier Espen som i mange måneder har gledet seg til å ta imot utenlandske turister, og Anna som endelig har våget å starte opp som gründer.

Til sist kjære arbeidsgiver, kan du stå rakrygget og se Roy, Espen og Anna rett i øynene?