I Aftenposten 29. september skriver Ervin Kohn et innlegg der han er meget positiv til at imamer «hjelper politiet» og kaller mine synspunkter for konspiratoriske.

La det være helt klart, jeg ønsker at politiet skal ha oversikt og kontroll over kriminelle miljøer, uansett om de består av etnisk norsk eller personer med innvandrerbakgrunn. I mitt innlegg i Aftenposten 24 september påpeker jeg at denne «hjelpen» som på kort sikt kan virke bra, ikke vil være bra for vårt samfunn på lang sikt.

1. Det kan umulig være konspiratorisk å hevde at å blande moskéene inn i politiets arbeid kan gi imamene innflytelse over miljøer, som de så kan benytte seg av når de senere av en eller annen grunn føler seg krenket.

Vi har sett hvor stor makt og innflytelse muslimske lærde kan ha. Har vi glemte Khomeinis fatwa mot Salman Rushdie i 1988 og William Nygaard som ble skutt i sin hage? Har vi glemt Osama Bin Ladens Fatwa mot USA i 1998 og konsekvensene det fikk? Har vi glemte Abu Bakr Al Baghdadis fatwaer mot Europa og alle de uskyldige menneskene som har blitt drept av terrorister som kjører biler inn i folkemengden?

I tillegg til disse kjente tilfellene, er det mange små og stor fatwaer fra ulike imamer i muslimske land rettet mot homofile, vantro og satirikere. Mange av disse fatwaene har kostet tenkende menneskes liv. En fatwa er et religiøst påbud, og jeg kan ikke huske noen fatwaer fra kristne prester?

2. Ervin Kohn spør meg om jeg kjenner til Natteravnene. Ja, jeg kjenner veldig god til dem, og jeg setter stor pris på arbeidet deres. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt tid til å jobbe sammen med disse flotte menneskene.

Men det er potensielt farlig å blande kortene. En prest kan godt være Natteravn eller samarbeide med politiet på andre måter, fordi den norske kirke allerede har gått igjennom en sekulariseringsprosess og prestene har internalisert våre felles humanistiske verdier.

I tillegg har den norske kirke mistet sin politiske innflytelse. Vi ser at til og med katolske prester i Irland er mot blasfemiloven. Men til nå har det ikke vært en eneste imam i verden som er mot blasfemiloven. Kristendommen er i dagens Norge utelukkende en bærer av religion og kultur, mens Islam på sin side etter 1400 år, fortsatt motsetter seg reform og innordning i vårt morderne sekulære samfunn. For Islam har fortsatt i aller høyeste grad politiske ambisjoner. Islamske lærde streber etter og drømmer fortsatt om et islamske kalifat. Og i hele perioden etter 1979 har islam blitt mer og mer politisk. Når islam ikke bare er religion, men også en politisk ideologi er vi i beste fall naive når vi likestiller imamer og prester.

3.- Prester i dag har ikke et menneskesyn som er basert på klan eller æreskultur. På den andre siden er imamer lojale mot æreskulturen. Og driver propaganda fra sine talerstoler i moskeene. Vi har opplevde dette i Malmø da imamer deltok i politiets arbeid og gikk i gatene, tok de bilder av muslimske jenter som var ute og de sendte bilder til faren til jentene. At imamer går Natteravn eller de deltar i politiets arbeid bidrar til mer kontroll av jenters frihet. En frihet som allerede er begrenset.

4. På samme måte som Syvendedags adventistene og Jehovas vitner, er moskeene ofte lukkede samfunn. De er ikke åpen for homofile, kvinner eller annerledestenkende mennesker.

Moskeene kan ikke på den ene siden drive diskriminering av kvinner, homofile og konvertitter, og samtidig bli akseptert som likeverdige Natteravner. Fordi det budskapet de formidler til våre ungdommer er et menneskesyn vi ikke aksepterer.

Men den dagen moskeene lar kvinner og menn sitte side om side i moskeen, når en homofil imam får lede fredagsbønnen, og når moskeene ansetter kvinnelige imamer til å lede fredagsbønnen - da er imamene også velkomne som Natteravner.