RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Lily Bandehy

Romsås-tilstander

Vi feier alt under teppet for å male et bilde av at vi «ikke har ghettoer i Norge».

I januar jaktet politiet i Oslo på tenåring etter flere bilbranner. 
I januar jaktet politiet i Oslo på tenåring etter flere bilbranner.  Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Torsdag leste jeg brevet fra Romsås-rektor Jarle Dukic Sandven og intervju med ham i Aftenposten. Sandven har jobbet på skoler i området siden 1999, så han vet hvordan situasjonen har utviklet seg. «Utviklingen nå er mer skremmende enn det jeg har sett tidligere. Jeg er faktisk redd for at man skal miste kontrollen» , sier han til Aftenposten.

Jeg har samme frykt som den ærlige rektoren deler med oss. Fordi dettes skjer ikke bare på Romsås. Denne gjengkriminaliteten har fått fotfeste i 5-7 bydeler i Oslo. Når foreldre må betale «bøter» på 10.000 kroner til slike gjenger for at barna deres ikke skal blir utsatt folk vold og trakassering. Når gjengene kan drive med vinningskriminalitet, tving skolebarn til å selge stoff, seksuelle trakassering, vold mot politier og vakter. Når foreldre ikke tør sende barna på skolen, har det allerede gått for langt.

Sandvin beskriver situasjonen på Romsås som ghettofisering. Mange foreldre har betalt «bøter» uten at det hjalp og mange tør ikke anmelde av frykt for at deres barn skal bli utsatt for mer press og vold. De som har anmeldt ser at det ikke blir gjort noe i saken.

Spørsmålet er: hvorfor skjer det ikke noe? Hvorfor kan 15-20 ungdommer drive en bydel ut i utrygghet og ustabilitet? Er de virkelige bare de 20 ungdommene? Eller er det voksne menn som er bakmenn og sender de unge foran, fordi de vet at ungdomskriminalitet fører til svært lave straffer?

Hvor er foreldrene til disse barna? Hvorfor blir de ikke tatt for å begå omsorgssvikt? De lar barna sine være ute hele natta og gjøre hva de vil fordi de er GUTTER. Jentene kan sitte hjemme og gjøre lekser.

Når skal vi rette fokus mot den såkalte «vellykkede integreringen»? Vi ser statikken over hvor mange innvandrerbarn som har fullført videregående skole. Hvorfor har vi kvalt stemmen til læreren som snakket om vold fra sine elver på skolen?

Vold mot lærere og andre elver har pågått lenge. Men vi feier alt under teppet for å male et bilde av at vi «ikke har ghettoer i Norge». For å si «vi får aldri svenske tilstander i Norge». Mange av foreldrene til disse gutta er stolte av dem. «Han klarer seg. Han har kjøpt ny mobil til pappa.»

Er brevet fra den modige rektoren «konspirasjonsteori»? Eller er det en virkelighetsbeskrivelse av forholdene i minst 7 bydeler i Oslo. Er det ikke nok å se at integreringen har slått helt feil og at vi nærmer oss svenske tilstander. Nå må vi stopper opp og sette disse ungdommene og deres eventuelle bakmenn på plass.

Vi trenger strengere straff, mindre dialog. Vi trenger mer politi, som kan bære våpen, i gatene. Vi trenger at foreldre og lærere som melder fra blir tatt på alvor og at de får tryggheten tilbake.

Mange innvandrere og flyktningbarn har allerede blitt utsatt for mye vold i forbindelse med krig i hjemlandet sitt og på vei til Norge. Det minste vi kan gi dem er en trygg skolevei og et trygt hverdagsliv. Vi trenger ikke øke barnetrygden, øke kontantstøtten og NAV-støtten for å hindre ghettofisering og dårlige levekår. Vi trenger å få folk i arbeid og å få dem til å forstå at de bor i Norge og at de må respektere norsk lov og politi uansett alder.