RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Linn Winsnes Rosenborg

#HunSpanderer og likestilling til folket!

«Jeg vil ikke akkurat kalle meg en feminist!»

Dette er en setning jeg hører altfor ofte, og da særlig fra den mannlige delen av mine bekjente. De spytter ut ordet som om det er forbeholdt sinte kvinner som elsker kroppshår, som helst ville bodd i en verden totalt renset for testosteron og som, i likhet med enkelte edderkopparter, spiser en eventuell parringspartner etter oppnådd befruktning.

Hva er det som gjør at dette begrepet fortsatt er forbundet med noe negativt? Jeg kan ikke for mitt bare liv fatte det. La oss nå stadfeste en gang for alle at feminisme ikke dreier seg om ønsker om et kjønnsløst samfunn. Det dreier seg ikke om at kvinner vil utslette menn eller anser seg selv som det overlegne kjønn. Nei. Det dreier seg om å kunne gå inn i en bokhandel og be om hjelp til å finne en bok til en 5-åring uten å, i 9 av 10 bokhandlere (ja, jeg har sjekket), få spørsmålet «er det gutt eller jente». Et mer fornuftig spørsmål vil være «hva liker bursdagsbarnet å lese». Det dreier seg om at det i 2012 var en timelønnsforskjell mellom kvinner og menn på 12% (http://www.dn.no/meninger/debatt/2015/03/06/2154/Forskning-viser-at/minst-likelnn-p-lnnstoppen). Det dreier seg om at jenter og kvinner som voldtas må svare på hva de hadde på og hvor mye de hadde drukket den kvelden, og at menn som opplever det samme ikke tør å anmelde i (helt legitim) frykt for å ikke bli tatt på alvor. Det dreier seg om seksuelle tilnærminger som bagatelliseres bort som fleip, og det dreier seg om at jenter som er åpne om at de liker sex uglese og dømmes. Det dreier seg om at unge gutter kan lire av seg setninger som «pene jenter knuller ikke» og at kampanjer som #jegharopplevd eksploderer i delte erfaring og beretninger. Hvorfor? Jeg vet ikke. Jeg trudde bedre om oss, jeg gjorde virkelig det.

Nå lanseres en ny kampanje, og jeg elsker den allerede. #HunSpanderer dreier seg mer om stereotype kjønns-oppfatninger enn seksuell trakassering, og er et kjærkomment tilskudd i likestillingsdebatten. Kampanjen går over en uke og sparkes i gang i morgen - 19. august.

Ideen bak kampanjen er så enkel som dette: Dette forventes det at kvinner skal by på. Så hva forventes av menn? Jo, at de tar regningen på restaurant eller spanderer en drink i baren, av og til. Er det rettferdig a? Som et første steg mot et likere samfunn, inviterer vi til en uke der jentene får muligheten til å utligne skjevheten. Ved å spandere på gutta. Likt skal tross alt være likt. Til gjengjeld blir gutta med og tar praten (hentet fra kampanjens facebok-side. Les mer her). Kampanjen adresserer subtil kjønnsdiskriminering i Norge og vil primært spres på sosiale medier. Kampanjen oppfordrer oss kvinner til å ta steget mot et mer likestilt samfunn og mot å bekjempe kjønnsdiskriminering. Dette gjør de ved å spandere en kveld på gutta der foreslåtte snakkekort brukes for å stimulere diskusjonen. Poenget er å forene, ikke splitte og fokus er på at dette ikke er kamp mellom kjønnene - men en bevisstgjøring om felles mål (hentet fra kampanjens hjemmeside. Se her for mer info og snakkekort). Se forøvrig veldig nyttig og provoserende info om likestilling i Norge her og lag ditt #HunSpanderer-bilde her.

Jeg, Linn (32), er blodfeminist anno 2015. Jeg påberoper meg retten til sjangle dritings og usjarmerende hjem fra byen uten å måtte se meg over skulderen i frykt for å bli overfalt, jeg påberoper meg retten å be om samme lønn for samme arbeid, å jobbe fulltid fremfor deltid (visste du at tre ganger så mange jenter som gutter jobber deltid?) og jeg påberoper meg retten til å ha de samme karrieremulighetene som enhver mann vil ha. Jeg påberoper meg retten til å se på en flott mann på samme måte som en mann ser på en flott kvinne, og jeg påberoper meg den samme retten som han har til å smatte med tunga og kommentere kroppen hans til venninnene mine. Jeg er dritt lei av at jenter skal være rene og pene mens gutta skal være tøffe, og jeg er dritt lei av å få beskjed om at det ikke er sjarmerende med jenter som banner. Jeg påberoper meg retten til å si hva jeg mener i diskusjoner uten å bli kalt hysterisk, til å ligge med hvem jeg vil uten å bli kalt hore og til å kalle seksuell trakassering for akkurat det det er uten å bli kalt prippen. Jeg påberoper meg retten til si i fra når menn omtales som "bestemte" mens kvinner unnskyldes med at de har mensen. Jeg krever at menn skal møtes med respekt, forståelse og rettssikkerhet når de er ofre i en overfallssak og jeg syns det er latterlig at det alltid er mannen som skal betale.

Det er min rett som person å kreve disse tingene. Ikke som kvinne, men som person og samfunnsorger. Syns du vi alle skal ha rett til disse tingene, uavhengig av kjønn? BRA! Da regner jeg med at du sprer det glade budskap? Syns du derimot at jeg tar meg litt for til rette? Syns du jeg er for frempå og direkte? For utfordrende? For dramatisk? At likestillingskampen er over, at vi (hvem nå enn du mener de"vi" er) er i mål og at feminisme er overflødig og sytete? Fair - men da vil jeg gjerne møte deg og diskutere dette på en saklig måte. Hva med en kaffe? Jeg spanderer så klart!


//Jeg anbefaler alle å ta en titt på nettsiden til kampanjen for gode snakkekort (enkelte av dem har jeg brukt ovenfor) og mer om bakgrunnen for kampanjen.

#HunSpanderer #likestilling