Mette Løkeland (gynekolog og nettredaktør for Norsk Gynekologisk forening) skriver følgende i en Facebook-post:
Når KrF syns det er eit gjennomslag at det vert abort på to foster i staden for eitt. For det er det som er alternativet for fleirtalet av dei som får utført fosterreduksjon på tvillingar.
Dette er en uttalelse verdt å ta med seg. Vi er inne i et nytt år. 2018 glimter i bakspeilet, og foran oss ligger 2019. Som et blankt, deilig ark med fettstifter til.
Dessverre er det ikke alt vi kunne legger fra oss i 2018 og la støve ned som det forhistoriske tøvet det strengt tatt burde være. Enkelte kamper synes å følge oss videre, og det er kamper vi aldri må slippe taket om. Å forsvare abortloven er en slik kamp.
De fire borgerlige partiene er nå to uker med forhandlinger unna å kunne danne en flertallsregjering.
En av sakene som diskuteres hett, forhåpentligvis ikke bare i media men også bak de gule veggene på Granvolden gjestgiveri på Hadeland, er retten til fosterreduksjon. Min egen redaktør, Gunnar Stavrum, forsvarer endringer av gjeldende lovverk. Han er blant dem som mener at det offentlige helsevesenet ikke bør bidra til tvillingabort der man fjerner et friskt foster.
KrF bør få gjennomslag på abort og barnetrygd
Jeg er, ikke sjokkerende for de fleste, på den andre siden av debatten. Jeg kan ikke se den etiske forskjellen mellom det å abortere et friskt foster når det bare er ett, kontra når det er to. Hvorfor er det mer etisk problematisk å redusere fra to til en, enn fra en til null?
Det som er problematisk er om samfunnet skal presse de som av ulike årsaker vurderer at de ikke makter mer enn ett barn av gangen (som for eksempel foreldre med levekårsutfordringer, barn med spesielle behov fra før, foreldre med funksjonshemninger eller lignende) til å abortere begge.
De som fremmer endringer argumenterer på en måte som kan få det til å virke som om sykehusene rennes ned av kvinner som vil ta fosterreduksjon. Dette stemmer ikke overens med virkeligheten og de faktiske tallene.
Argumenter om at det er uetisk at "friske og levedyktige søsken fjernes i magen til en frisk og levedyktig mor, mens søster og/eller bror får leve" faller på sin egen urimelighet. Hva er egentlig forskjellen mellom det, og abort av et friskt foster som er alene i mors liv, og deretter få et barn senere i livet? Da har du jo allerede abortert bort et friskt storesøsken til det barnet du får? Svaret er at det ikke er noen etisk forskjell, og retten til selvbestemt abort bør gjelde i begge tilfeller. Skal man sette det på spissen bør man vel i motsatt fall forby all abort av potensielle søsken.
Tallene for fosterreduksjon er lave, som aborttallene forøvrig. Tallene tatt i betraktning bør ikke dette være en stor problemstilling, men det å endre gjeldende lovverk vil rammer akkurat de få kvinnene hard. Urimelig hardt.
Hovedgrunnen til at de noen velger abort er at det er begrenset hvor mange barn de føler de kan gi god nok omsorg til. Selvbestemt abort er ikke selvbestemt med mindre det er akkurat det - selvbestemt. Vi må begynne å stole på kvinnens, og hver enkelt families evne til å vurdere hva som er best for dem selv. All abort er i grunnen en forsterreduksjon. Abort er abort. Enten er du for eller imot det. Antallet foster er irrelevant.