Hørte jeg noen si halloween? Vin? Ja?

Halloween. For et opplegg. Diskusjonen rundt det som av beskrives som et latterlig og kommersielt opplegg tar helt av, og i skrivende stund har Facebook-gruppen Ut med "Knask eller knep", inn med julebukk 126 231 medlemmer. Blogger Thea Klingenberg kommer med et glitrende tilsvar som har blitt lest og delt flere titalls tusen ganger.

Jeg, som barnløs og singel 32-åring, kjenner at jeg kan styre meg. Både for halloween i seg selv og den påfølgende diskusjonen. For min del er halloween et jækla styr. Helt fra jeg var liten sneip med utstående ører har jeg hatet å måtte kle meg ut. Jeg gruet meg til karneval på skolen og jeg hatet å måtte kle meg ut da jeg var ansatt ved barneskole og aktivitetsskole. Jeg har venninner som har bursdag rundt disse tider, og jeg kryper sammen i skrekk hver gang en invitasjon til utklednings-fest dumper ned i innboksen. Ja, jeg har ofte endt med å ha det sykt gøy på disse festene, men angsten i forkant? Oh lord. Hva skal jeg kle meg ut som? Skal jeg gå for et morsomt eller et halvsexy kosyme? Hvordan finne noe å kle meg ut som som ikke alle andre kler seg ut som, og hvilke sko skal jeg ha på?

Jeg likte, merkelig nok, alltid å gå julebukk. Kanskje fordi jeg bare kunne ta meg på noe tjukk ull, kline litt lebestift i kinnene og noen eyeline-fregner på nesa så var jeg good to go. Jeg vet ikke. Jeg syns i hvert fall at det var ordentlig koselig å gå rundt toppen (som nabolaget jeg vokste opp i kalles) og synge sure julesanger for blide naboer. Fritz med tannlege-kona, rektor Brustad og selvsagt mormor og morfar. Jeg skjønte nok raskt at min sangstemme neppe ville sørge for de beste godtene, så jeg stod stolt og glad ved siden av storesøster og kusiner og mimet med så godt jeg kunne.

Det morsomme er at min søster og jeg mest sannsynlig var to av de første barna i Norge som tok ei litta runde med trick 'n treating i et forvirra nabolag tidlig på nittitallet. Vår amerikanskfødte mormor introduserte oss for konseptet og vi måtte jo bare sjekke ut dette merkelige opplegget! Jeg husker ikke hva vi kledde oss ut som, meg jeg husker at naboene ikke skjønte en damn shit. Jeg var ganske lur allerede da, så da jeg forstod at det ikke var mye søtsaker å hente var jeg kjapt ute med ed "vi tar penger også altså!"

"vi tar penger også altså!"

Ok, jeg er med på at det er rimelig høl i huset at vi i Norge i år bruker mer penger på Halloween enn vi ga til Regnskogfondet under tv-aksjonen. Jeg er enig i at det tar litt vel av og at det er litt kvalmende hvor mye fokus det er på dette (fra handelsstanden med flere). Nei, jeg sitter ikke klar med en bakebolle full av smågodt 31.10. Jeg kommer heller ikke til å ha dårlig samvittighet for å ikke åpne døra når det ringer på (fordi jeg er i 60-års laget til pappa, ikke fordi jeg er et rassmenneske som gjemmer meg bak gardinene i en mørklagt stue).

Det som overrasker meg litt med det vanvittige engasjementet både for og i mot nye tradisjoner som halloween er nettopp ned; det vanvittige engasjementet. Når ble det sånn at en ny skikk eller tradisjon utelukker en gammel? Hvem har sagt at avleggeren din ikke kan ringe på dører og tigge godteri både i oktober og i desember? Hvem har sagt at du bare kan gi godteri til unger som ringer på døra med forventningsfulle øyne en gang i året? Og hvem har sagt at du MÅ sitte hjemme og vente på hordene av kids som er på tiggerferd? Ta deg en tur ut da vel? Besøk en venn? Stikk på trening?

Og er du hjemme når det ringer på døra så omkommer du vel ikke av å klistre på deg et smil, slenge ut en FOX og si "hoi! Så skummel du ser ut!"? Og hvis du vil invitere meg på utkledningsfest, så lover jeg anstrenge meg for å se skamhot ut. Og drikke meg skikkelig full.

gN-_vpTKU-


Følg meg på Kommentarfeltet på Facebook, på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag