*Nettavisen* Nyheter.

I havet ligger et barn.

Jeg har skrevet om dette før, og jeg lover å skrive om det igjen og igjen. Til det endres. Til det blir bedre. Til vi blir bedre.

Jeg står ved en kjøkkenbenk i en liten by i England. Jeg drikker varm te, har mitt nyklipte hår i en løs knute og ved bena mine ligger det en bull terrier ved navn Blanche. Hun er dødelig fornærmet over at jeg ikke vil leke mer med henne.

På rommet oppe ligger laptopen som jeg ikke får brukt fordi jeg tok med feil lader. Jeg kjenner det irriterer meg.

I havet ligger et barn med ansiktet ned og armene ut til siden. På stranden ligger en ung mann og en gravid dame. Ansiktet ned i sanden. Bena i en unaturlig vinkel.

På togstasjon i Budapest kjemper desperate mennesker seg på tog de håper skal frakte dem i frihet. Ikke til en gullgruve de kan plyndre, men i frihet. Det de ikke vet er at togene ikke går ut av landet. I Syria fortsetter hærens massedrap i skyggen av IS. Millioner rømmer for å redde sin familie, noen blir igjen for å kjempe en håpløs kamp.

Bak sin trygge skjerm sitter nordmenn og slenger dritt. Maner opp til å notere navn på de som hjelper flyktninger her til lands. Lirer av seg kvalme ord om at de håper norske damer som hjelper syrere blir voldtatt først. Oppfordrer til borgerkrig. Drap. Gassing.

Jeg mobiliserer, melder meg inn i grupper, skriver statuser og tar til motmæle. Leverer klær på mottak, samler inn leker og tegnesaker til barna, ser nyheter og lar armene henge tungt langs kroppen. Det er aldri nok. De er så mange. De er så ulidelig mange, og hatet er så sterkt i vårt lands mørkeste kroker. Jeg vil riste vettet og medmenneskelighet inn i de rundt meg. De som fortsatt lirer av seg umenneskelig oppgulp om lykkejegere, "vi kan ikke hjelpe alle" og "våre egne først".

Her, i Bewdley, titter solen frem bak grå skyer. Blanche har lagt seg med ryggen til meg og jeg må hoppe i dusjen. Det er kaker som må pyntes før helgens bryllup. Jeg har aldri likt å pynte kaker. Blanche grynter. Det er tøffe tider for Blanche og meg.

I havet ligger et barn med ansiktet ned og armene ut til siden. Han skal snart skylles i land et sted hvor det i hovedsak er frivillige som tar i mot ham. I havet ligger et barn.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag