Gå til sidens hovedinnhold

Ignorant av VG om «koselig trend»

Motebransjen burde bli mer miljøbevisst og VG må merke reklamen sin bedre.

På forsiden av VG, i seksjonen Min Mote, kan vi i helgen lese om sesongens koseligste trend: Fleece!

Min Mote-redaksjonen kan rapportere om at fleece, ifølge mote-nettstedet Manrepeller, ikke har vært trendy (..) på nesten 20 år. Dette året kan vi dog trygges med at det finnes fleece med "et stort sprang i farger, silhuetter og stiler." Det er rett og slett fleece for alle! Flaks da. For alle - bortsett fra miljøet (og for oss som er bekymret for hvordan mikroplast kan påvirke helsen så klart).

Mikrofiber er mikroskopiske plastfibre som finnes i blant annet treningstøy, fleecejakker og annet syntetisk materiale. Plastavfall er i dag et av de største miljøproblemene i havet. Ifølge en rapport fra World Economic Forum dumpes det hvert eneste minutt plast tilsvarende en fullastet søppelbil rett i havet.

Problematisk når skillelinjene mellom reklame og redaksjonelt stoff viskes ut

Produksjon og vasking av klær laget av syntetiske fiber bidrar til store, skadelige utslipp av mikroplast. Ved vask skylles plastbitene i mikrofibere ut i havet, og ender som mikroplastforurensing. I samme sak kan vi lese at studier fra Carleton University i Canada viser at så mye som 95 prosent av plasten i vannet kommer fra mikrofiber i klær.

Interessant nok er kilden for denne informasjonen VG.

Er det ikke litt ironisk hvordan motebransjen angivelig "henter inspirasjon fra skog og mark og tar utgangspunkt i de klærne og utstyret du tar med deg når du skal gå opp en fjelltopp", når klærne de fronter er miljøverstinger?

Det er er ikke mindre ironisk (les: flaut) hvordan VG får testet drikkevann og setter fokus på problemene med havplast og mikroplast i havet i en artikkel, og reklamerer for «koselig» fleece i en annen. En annen måte å beskrive det på er dobbeltmoralsk og ignorant.

Denne saken har flere sider, og den andre er hvor vanskelig det er å se forskjell på reklame og redaksjonelt stoff i VG. Jeg har forståelse for at mediehusene er avhengig av kommersielle samarbeid for å tjene penger, men denne typen innholdsmarkedsføring styrer de jo til en viss grad selv. Det er problematisk når skillelinjene mellom reklame og redaksjonelt stoff viskes ut i så stor grad at det er vanskelig å skille de to fra hverandre.

Noe av det betenkelige med denne artikkelen er at den er utelukkende positiv, samtidig som den inneholder betalte annonselenker. Til sammenligning hadde vært merkelig med en redaksjonell artikkel om hvordan pels er tilbake i motebildet for fullt uten, å nevne dyrevelferd med et ord. Men hvis den samme artikkelen inneholder annonse-lenker for pels hadde det vært å anse som ren innholdsmarkedsføring og burde derfor merkes tydelig.

Plast på middagstallerkenen - bon appétit

Plast-søppel er svært lite nedbrytbart, og brytes takket være vær og vind opp i mindre og mindre biter. Mikroplast fra syntetiske tekstiler som vaskes i vaskemaskin i husholdninger er en av de største enkeltkildene til mikroplast i havet. Dagsavisen skrev allerede i 2015 at forskere frykter at disse plastfibrene skal ende opp i maten vår. I saken vises til forskere ved State University of New York samlet prøver fra 16 ulike fiskeslag i Lake Michigan. Samtlige fisk som ble undersøkt inneholdt plastfibre.

Den eneste måten dette kunne vært en koselig mote, er om det hadde vært fleece av resirkulert havplast som kun ble solgt med en guppyfriend-pose (vaskepose for fleece som fanger opp mikroplast). Men hey, motebransjen er ikke akkurat kjent for å gå i bresjen for hverken miljø eller dyrevelferd.

Motebransjen ikke uten skyld

En del av skytsen bør rettes mot motebransjen, og hvordan de stadig er miljøsinker. Pels, underbetalte tekstilarbeidere i Asia, klesbål av usolgte luksusplagg og så videre.

Det hadde jo vært forfriskende om motebransjen, som er en så viktig aktør for å skape trender, kunne gå foran når det gjelder miljø istedenfor å henge motvillig etter.

Det er opp til oss forbrukere å sette oss inn i hvilke trender vi henger oss på, hva vi har på oss og hvor vi velger å handle klærne våre. Motebransjen har også et massivt ansvar, og det samme har media- og reklamebransjen. Å reklamere for miljø-verstinger som fleece på tilsynelatende redaksjonell plass bør VG holde seg for gode for. Når de ukritisk hyller fleece som de gjør i denne artikkelen bør den merkes tydelig som reklame.

Motebransjen burde bli mer miljøbevisst og VG må merke reklamen sin bedre. Og alle vi andre må være kritiske når skillelinjene mellom redaksjonelle nyhetsartikler og reklame viskes ut. Vi må også, i større grad, bruke vår forbrukermakt til å vise motebransjen at det er penger å tjene på etisk- og miljøvennlig mote!

Les mer om guppyfriend-pose her.

TIPS: Last ned appen «Beat the microbead». Med den kan du scanne sminke, velvære- og husholdningsprodukter for å sjekke om de inneholder mikroplast.

Reklame

Strømsjokk: Så mye billigere er fastpris enn spot