*Nettavisen* Nyheter.

Ikke hyl når du blir voldtatt for da ba du om det selv!

På lørdag, før jeg reiste på fjellet, startet jeg på et innlegg om tragedien i Sverige. Jeg hamret i vei i sinne om hvor kvalmt det er å kritisere medier som kaller dette et rasismedrap, hvor håpløst det er å sammenligne disse drapene med Ikea-drapene og hvor opprørende det er å, igjen, lese kommentarfelt som flommer over at setninger om omvendt rasisme.

Jeg begynte å skrive alt dette. Jeg linket til saken om Frp-politikeren som uttalte forståelse for terroristen og jeg hamret i vei i sinne om dere som skriver "en tragedie, men..". Det er ikke noe men etter slike drap. Der er kun det foran men'et. Tragedien.

Jeg begynte å skrive. Jeg skrev til tastaturet skalv og jeg holdt fingeren over publiser-knappen. Før jeg rakk å poste kom reisefølget, jeg satte sinnet i pausemodus og slang fjellstøvler og rødvin i bilen.

Vel innlosjert på hytta, slitne etter en lang tur på fjellet og mette etter viltgryte surfer jeg gjennom nyhetene. Igjen kommer knuten i magen snikende.

Jeg leser om brannen i Ulsteinvik med bankende hjerte. Det er andre gangen på tre uker at boligen som huser 12 utenlandske statsborgere er blitt påtent. Jeg tror ikke jeg er den eneste som raskt lot tankene vandre til Sverige og andre europeiske land hvor flyktningmottak og boliger som huser asylsøkere både er påtent og forsøkt påtent, og nå sverdangrepet som drepte en ung lærer og en elev ved en skole i Trollhättan. Jeg kjenner at det knyter seg mens jeg blar meg nedover.

Igjen preges kommentarfeltet av sympati og fortvilelse som raskt druknes i drittslenging, antakelser og synsing som vitner om både råtne holdninger og det sedvanlige "jeg gidder ikke lese mer enn overskriften, men kommentere skal jeg!". Denne gangen kjenner jeg at det rakner litt for meg. Jeg går til raid. Til angrep om du vil.

Jeg svarer "fint om du gidder å lese saken før du kommenterer" på sikkert 20 kommentarer. Jeg skyter ut likes som et annet automatgevær til alle som påpeker det samme og som ytrer bekymring og omsorg. Og så ser jeg en kommentar som jeg ikke klarer å la gå. Jeg siterer.

Garantert ei kokke ulykke på kjøkkenet. De er ikke vant til teknologi så de valgt nok å koke mat over åpen flamme Di gjør hjemme. For å omvende seg å lære fra andre det er de jo så alt for god for!

Jeg stopper opp et lite sekund. Kanskje et litt for kort et? Svarer.

Du er jo helt nepe. Imponerende latterlig kommentar. Gratulerer.

Jeg innser at jeg burde legge ned telefonene. Spille yatzy og spise sjokolade. Diskusjonen fortsetter med at jeg retter litt på språket hans, han beskylder meg for å være ute etter kjendisstatus (..) og så videre. Så kommer det. Argumentet som jeg er så trøtt på å lese. Ordene som gjør at det vrenger seg i meg.

Ser jo på alle kommentarene at du er en venstrevridd sosialistisk nepe å ønsker tidlig vis bare å om enge deg med kun slike. Jeg er en ren dyrket nasjonalist å hater folk som deg spyr av tanken på at du inn har norsk pass. Så artig du bryr deg mer om norsk rettskriving en din egen sikkerhet. Ikke hyl når du blir voldtatt for da ba du om det selv "hvite hore" som noen vil kalle deg av ønskede landsmenn.

Ikke hyl når du blir voldtatt for da ba du om det selv "hvite hore" som noen vil kalle deg av ønskede landsmenn.

Jeg skriver her noe av det samme som jeg svarte ham, og som jeg kommer til å svare alle som kaster slik uvitende, hatefullt oppgulp som det der i min retning. Dere er helt på trynet og jeg ønsker dere lykke til videre med deres rasistiske, miserable dritt-liv. Det diggeste er at det er oss "sosialistiske nepene" (vi som kjemper for demokrati og frihet på tvers av etnisitet, religion og fødested) som sørger for at analfabeter og lavpanna suckers som dere har en madrass å lande på når utdannelsen fra Livets Harde Skole viser seg å være verdt ca null.

Og i fullt alvor. Ikke kom her å påberop dere å ikke være rasister, men nasjonalister. Skal dere bruke voldtekt som argument så får dere faen meg være tøffe nok til å kalle dere selv nøyaktig hva dere er! Når nasjonalromantiske følelser blandes med den typen innvandringskritisk og hatefull retorikk er det på tide å begynne og lese seg opp litt før en kaller seg nasjonalist.

Skal dere bruke voldtekt som argument så får dere faen meg være tøffe bok til å kalle dere selv nøyaktig hva dere er!

Ofte er kommentarfeltene og slike diskusjoner preget av en klassisk fascistisk retorikk hvor nasjonalisme og fedrelandskjærlighet benyttes som argument for hat overfor en bestemt gruppe. Med dette både misforstås og misbrukes hele nasjonalist-begrepet, og det er på høy tid med en liten realitets-sjekk.

Dere er rasister. Enkelte av dere drar det enda et hakk videre og kan til og med smykke dere med tittelen fascister og/eller nynazister. Dere er rassfolk.

Mange rundt meg hvisker "at du gidder" og jeg svarer alltid "noen må gidde". Noe må faktisk gidde. Noen må ta til motmæle. Noen må peke på hatet og drive det frem i lyset. Noen må faktisk tåle å få den typen meldinger som du, ja du din lille dritt som ikke tålte å bli sagt i mot, nå sender meg. Nei, jeg er ikke redd for at du skal skjelle meg ut foran alle. Ikke send meg dritten din på personlig melding før du blokkerer meg. Det er bare feigt. Feigt og patetisk.


Jeg har tidligere skrevet om blant annet ytringsfrihet og netthat, rasistisk propaganda, å kalle en spade en spade og en rasist for en rasist og medias tilsløring av rasist-begrepet. Les, del og sleng gjerne inn en kommentar!

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.