Torsdagens høring i Ford/Kavanaugh-saken var ikke bare det - en høring i justiskomiteen. Det var også en demonstrasjon av styrke, frykt og integritet på den ene siden og skadet stolthet, arroganse, selvrettferdighet, trass og sinne på den andre.
Ford ble selve symbolet på et offer som ikke lenger tier stille om sine opplevelser og traumer, mens Kavanaugh? Vel - han opptrådte som en sint, skadet og ikke så rent lite skyldig okse.
Kavanaugh fremstår som om det er en straff å ikke bli høyesterettsdommer. Som om dette er en rettighet han har. Det er ikke som om han står på en tiltalebenk i en straffesak. Han risikerer ikke fengsel. Dette handler utelukkende om en vurdering av hans troverdighet.
Under høringen kunne det virke som som republikanerne forsøkte å snu bevisbyrden, eksempelvis ved å omtale Fords beskyldninger som det å «ødelegge livet til Kavanaugh». Dette er ikke bare respektløst, det er en klassisk hersketeknikk brukt overfor overgrepsofre. Stakkars overgriper - tenk så ødelagt livet hans blir av de beskyldningene du fremmer?
Nei. Kavanaugh er ikke offeret her. Det er ikke Kavanaugh og hans familie som trakasseres og drapstrues. Det er ikke Kavanaugh som lever med traumer.
Mye av kritikken mot Ford baseres tidspunktet hun valgte å varlse, og det faktum at hun ventet i så mange år. Det argumenteres for at det svekker hennes troverdighet, og at jo lenger et offer for seksuelle overgrep venter med å varsle, jo mindre troverdig er historien.
Som forfatter og debattant Heidi Helene Sveen poengterer: Dette er direkte motstridende til forskningen som er gjort på feltet, som viser at mange ofre venter i årevis før de tør å fortelle om overgrepet. Noen gjør det aldri.
Fords forklaring fremstår for meg som mer plausibel. Hun svarte godt og etterrettelig på alle spørsmål, hun har tatt og bestått løgndetektor, hun sa fra om overgrepet før han ble nominert - og hadde åpenbart ikke noe motiv om å ødelegge for Trump. Hun varslet altså mens mens Kavanaugh bare var på lista, og følgelig kunne Det hvite hus lett nominert en annen, like konservativ kandidat uten den bagasjen.
Under høringen brukte Kavanaugh mye tid på å verbalt hamre ut sin CV. Om det var for å bygge opp sin faglige (..) troverdighet, eller om det var for å drukne saken i egne bragder blir i beste fall antagelser. Det fremstod uansett som aggressivt, angripende, og som et forsøk på å diskreditere anklager. Det virker også ganske usannsynlig at han ikke er sannferdig i sin beskrivelse av eget alkoholkonsum.
Det er også et viktig poeng at republikanerne ikke har lagt inn en bedre, og mer aktiv innsats for å finne sannheten. De nekter å få inn det navngitte vitnet, og de nektet inntil nylig å la FBI etterforske (kilde: Dagbladet).
Topp-republikanerne i Senatet har nå gått med på å utsette avstemmingen for å la FBI etterforske saken. Det settes en ramme på maks en uke for etterforskningen. Etterforskningen i Anita Hill-saken tok typ tre dager, så det burde ikke være noe problem.
Denne saken, og saker som den, viser (igjen) at #metoo og #timesup er høyaktuelle bevegelser. Saken viser, atter en gang, hvordan menn i maktposisjoner forventer å komme unna med sine overgrep, og at kvinner som er ofre for overgrep må kjempe hardere for å bli trodd. Det viser at det moderne samfunn snarere truer et offer, og hennes familie, enn å tro at en mann i maktposisjon høyt oppe i samfunnet er i stand til å begå overgrep.
Det viser igjen at overgrep begått av unge, hvite menn feies unna som uviktige. Som guttestreker. Dette har vår egen Carl I. Hagen gått i bresjen vår - men sin beskrivelse av anklagene mot Kavanaugh. Ifølge Hagen er det påståtte overgrepet «helt vanlig oppførsel fra 17 - 18 åringer som er heterefolie».
Utdrag fra Fords vitnemål. Les hele vitnemålet her.
«When I got to the top of the stairs, I was pushed from behind into a bedroom. I couldn’t see who pushed me. Brett and Mark came into the bedroom and locked the door behind them.»
«I was pushed onto the bed and Brett got on top of me. He began running his hands over my body and grinding his hips into me. I yelled, hoping someone downstairs might hear me, and tried to get away from him, but his weight was heavy. Brett groped me and tried to take off my clothes.»
«I believed he was going to rape me. I tried to yell for help. When I did, Brett put his hand over my mouth to stop me from screaming. This was what terrified me the most, and has had the most lasting impact on my life. It was hard for me to breathe, and I thought that Brett was accidentally going to kill me. Both Brett and Mark were drunkenly laughing during the attack. They both seemed to be having a good time. Mark was urging Brett on, although at times he told Brett to stop. A couple of times I made eye contact with Mark and thought he might try to help me, but he did not.»
Er dette helt vanlig oppførsel fra heterofile 17-18 år gamle gutter? Jeg velger å si nei, det er det ikke. Dersom verdens Brett Kavanaugh og Carl I. Hagen tror det er det noe alvorlig galt med dem.