Jeg skrev i går følgende Facebook-oppdatering:
Til dere som diskuterer tragedien i Middelhavet fra et innvandringspolitisk perspektiv (som enkelte av dere er frekke nok til å gjemme dere bak).
Hva er galt med dere? Dette dreier seg for pokker ikke om hvilke flyktninger som skal få bo her eller ikke, det dreier seg ikke om de såre skattepengene du som god borger betaler hver måned, det dreier seg ikke om at gamle i vårt eget land får dusje tre ganger i uka, det dreier seg om å sende livreddende hjelp til mennesker som i snakkende sekund drukner! Det er ikke noe "hjelpe våre egne først" - det er ikke noe "våre egne", oss og dem! Medmenneskelighet - slå det opp!
De er våre egne. De er oss. Vi er alle mennesker.
(Jeg mister dog mye av troen på menneskene etter å ha lest mange av disse kommentarene. Jeg vet at dere ikke skammer dere, men jeg kan love at jeg skammer meg på deres vegne!)
Jeg skrev også en kommentar på Nettavisens artikkel delt på Facebook, hvor de riktig så snedig hadde valgt overskriften "Er det riktig av regjeringen å sende et skip til Middelhavet?". Hva i alle dager håper Nettavisen å oppnå ved å formulere seg slik når de deler en artikkel som forteller at Norge sender skip til Middelhavet? Et kommentarfelt som syder av rasisme, uvitenhet, skremmende holdninger og et kvalmt menneskesyn er resultatet. Som forventet.
Les min kommentar under:
Er det riktig av å Nettavisen å stille et så tilbakestående spørsmål? Selvsagt er det riktig å sende livreddende hjelp til mennesker i akutt nød! En slik overskrift åpner for diskusjoner som gir en talerstol til så mye ekle holdninger at jeg blir kvalm.
I skrivende stund har 294 personer likt sistnevnte kommentar, og den har fått i underkant av 40 kommentarer. Dessverre er antallet kommentarer fra mennesker som syns Norge skal la sine skip ligge trygt ankret ved land så mange, mange fler.
Jeg vet jo, innerst inne, at det er nytteløst. De som mener at disse "affrikanerne" som nå "flyter rundt i sjøen" kan "takke seg sjæl" er tapte prosjekter. De mener i fullt alvor at vi, som sjøfartsnasjon, ikke skulle sendt skip asap zulu for å redde hundrevis av desperate mennesker. Menn, kvinner og barn som er på desperat flukt fra krig, tortur, trusler, voldtekt og menneskehandel. Nei hallo, er du gal! Vi "naive nordmenn" kan da ikke redde alle!
Jeg blir kvalm. Rett og slett kvalm. Hvem er det "vi" nordmenn trur at vi er, og når ble våre liv verdt mer enn andres? Når ble vi så stappmette at vi ikke makter å se lenger enn naboens Tesla? Når ble vi så opptatt av oss selv at vi ikke klarer å tenke på annet enn på eget hus, hytte og kanskje ei litta skjærgårdscruiser?
Hjelpe våre egne først sier du? Hvem laget disse skillene? Hvem er våre egne? Er jeg din egen? Jeg som stammer fra både Lithauen, Polen, Usa og Rælingen.
Hva skjedde med medmenneskeligheten? Hva ville du gjort hvis det ble krig her i vårt trygge, stappmette land? Hvis terrorister banket på døren for drepe familien din, voldta døtrene dine fullstendig i stykker og selge sønnene dine som barnesoldater, hva ville du gjort? Hvis du kunne velge mellom å overgi deg til grusomhetene eller bruke alle sparepengene dine på en liten plass på et fullt skip som lovet å ta deg og familien din i sikkerhet. Hva ville du gjort? Og når dette skipet kantret et sted mellom helvete og himmel, hva da? Etter å ha sluppet dine egne barn ned i dypet fordi kreftene rett og slett tok slutt, hva da?
Jeg håper du ville lagt deg på ryggen og nynnet på en sang, mens du tenkte "ja ja, jeg kan ikke akkurat forvente å bli reddet her. De landene med rett beredskap har tross alt nok med sine egne."
#middelhavet "innvandring #flyktninger #norpol