Denne uken la regjeringen frem det de beskriver som den mest offensive, likestilte foreldrepengeordningen noen gang i Norge.
Det foreslås at foreldrepengeperioden deles i tre, der mor og far ved 100 prosent uttak har 15 uker hver til seg og 16 uker til fri fordeling. Målet er at dette vil gjelde for foreldre til barn født etter 1. juli 2018.
Fedrene vil med dette få en større andel enn de noen gang har hatt. Dette beskrives videre som bra for barnet, og ikke minst bra for likestillingen i hjemmet. Forslaget åpner for at far kan ta ut 31 uker permisjon, noe som gir en oss en foreldre-permisjonsordning i verdenstoppen (kilde: Dagbladet).
Dette kan ses som et svært viktig likestillingstiltak.
Det er bare en slagside her, og dessverre er den ganske stor. Det er den siden av forslaget som i praksis diskriminerer far.
Fars permisjon avhenger av mors arbeid og inntekt
Dersom mor ikke har jobb, vil ikke far få foreldrepermisjon. Far har ikke egen opptjeningsrett for fødselspenger, da ordningen er knyttet til mors arbeid og inntekt. De kvinnene som er hjemmeværende når de får barn har heller ikke rett til permisjon, kun en engangsstønad.
Foreldrepengene til hver av foreldrene beregnes på grunnlag av vedkommendes inntekt, etter de samme reglene som for sykepenger og trygd. Maksimalt beløp er 6 G. Både far og mor får dermed foreldrepenger basert på sin egen inntekt. Med utgangspunkt i at vi fortsatt har et betydelig lønnsgap her i landet blir det oftest mest lønnsomt at kvinnen tar ut mest permisjon, noe som igjen dessverre ofte har negativ innvirkning på hennes lønnsutvikling.
Dersom mor jobber og far er hjemmeværende mottar de fødselspenger. Hvis far jobber og mor er hjemmeværende: ingen fødselspenger, kun en engangsstønad. Ordningen kan best beskrives som både gammeldags og diskriminerende.
Slik det beskrives i DN får far ingenting (uavhengig av om han er i jobb) dersom mor er hjemmeværende, gründer, student, ufør, på arbeidsavklaringspenger eller nyinnflyttet til Norge. For at far skal få ta ut fedrekvoten er han avhengig av at mor har vært yrkesaktiv minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden begynner. Far har rett på permisjon, men kun ulønnet.
Les mer om beregning av foreldrepenger på nav.no.
EØS-tilsynet ESA (Efta Surveillance Authority) har konkludert med at de norske reglene for betalt foreldrepermisjon er kjønnsdiskriminerende, og at regelverket bryter med EØS-reglene. Regjeringen avviser dette (kilde: Dagens Næringsliv).
Forslaget er isolert sett veldig bra, og det beste vi har hatt. Det er utvilsomt prisverdig av Høyre å innrømme at de tok feil da de reduserte pappakvoten fra 14 til 10 uker, og at det viser seg at likestillingen har gått feil vei som følge av reduksjonen.
Så, hvorfor ikke bare likestille alt? Hvorfor ikke gi begge foreldre selvstendig opptjeningsrett til sin periode, men i de tilfellene en av foreldrene er uten arbeid faller fødselspengene for deres del av permisjonen og fellesperioden bort.
Solveig Horne begrunner dette i at foreløpige beregninger viser at det vil koste omtrent 600 millioner kroner i året å oppfylle ESAs krav om likebehandling mellom mødre og fedre.
Rause, men akk så diskriminerende
Å frata mødre permisjon er så upopulært at når pappapermen nå skal utvides, har regjeringen valgt å utvide den totale permisjonen. Det hjelper dog lite å klaske seg på brystet og skryte av rause ordninger, når ordningene er diskriminerende overfor den ene foreldreparten.
Høyre og Frp gikk i fjor høst til valg på at foreldre skulle få selvstendig opptjeningsrett. KrF og Venstre har også med dette i sine partiprogrammer (kilde: DB). Det Linda Hofstad i 2010 hevdet var diskriminerende, forsvarer hun nå som «mest offensive, likestilte foreldrepengeordningen noen gang.»
Høyre/Frp-regjeringen startet med å snu likestillingen på dette området i feil retning, men ser nå at de feil-vurderte. Dette kompenseres med et kjempeviktig grep i riktig retning. Det er bare synd at de ikke fant plass i budsjettene til å oppfylle valgløftene, som flertallet i stortinget har hatt i sine programmer.
En tredelt permisjonsordning med en felles del sender et kraftig signal, og er forhåpentligvis også det første steget på veien til selvstendig opptjening og likestilt foreldrepermisjon - også for far.