//Dette innlegget er skrevet med innspill fra Mariann Klingberg

Det har siden 1983 vært nedfelt forbud mot abort i den irske grunnloven. Det er ikke unntak om det skulle være noe galt med fosteret. Abortforbudet gjelder også i tilfeller der graviditeten er resultat av voldtekt eller incest. I 2013 ble loven endret, og det ble åpnet for å tillate abort dersom det er alvorlig fare for kvinnens liv. Merk: Ikke ved fare for kvinnens (fysiske eller psykiske) helse, kun ved fare for kvinnens liv. Slik grunnloven står i dag sidestilles fosteret, uavhengig av hvor langt ut i graviditeten det er snakk om, med mors liv.

Kvinners rettigheter i Irland er begrenset av den katolske kirkens samfunnsposisjon. Irske kvinner fikk stemmerett i 1922, men retten til skilsmisse, prevensjon og abort er fortsatt begrenset (kilde: SNL).

Førstkommende fredag (25. mai) gjennomføres folkeavstemning om abort skal tillates i Irland. Abortmotstanderne mottar støtte fra grupper i USA, som utnytter irske kvinners kropper som slagmark i religiøse kamp mot kvinners rett til å bestemme over egen kropp og helse.

Majoriteten av leger i Irland ønsker å endre lovgivningen, slik at de kan gi helsehjelp til alle kvinner som trenger det. Også Irlands statsminister Leo Varadkar er tilhenger av å fjerne tilleggs-paragrafen i grunnloven om abort.

I forkant av avstemmingen står kvinner frem med sine historier, og dette er historier som må leses, deles og som vi må bli både forbanna og engasjert av.

Har du for eksempel hørt om The C-case (1997)? Saken omhandler ei 13 år gammel jente (C) som ble gravid som følge av en brutal voldtekt. Hun måtte gå rettens vei, mot sine egne foreldre, for å få innvilget sitt ønske om abort (som måtte gjennomføres i UK).

Hva med sakene om de mange kvinnene som bærer på barn med kromosomfeil, og fostre som ikke vil overleve fødsel - men der det er tegn til hjerteslag hos fosteret? Kvinnene nektes abort, og må komme til jevnlige undersøkelser ved fødeavdelingen. Se video her.

En kvinne ble gravid under kreftbehandling, men da det ikke kunne bevises at hun ville dø umiddelbart om behandlingen ble avsluttet ble hun tvunget til å slutte med medisiner. Hun reiste til Storbritannia for å gjennomføre aborten. Som følge av medisinstopp spredte kreften seg til hjernen, og hun døde ett år senere.

Savita Halappanavar ble innlagt med akutte komplikasjoner i svangerskapet og ba om å få ta abort. Legene måtte hele tiden vurdere om kvinnens helsetilstand var livsfarlig eller bare farlig. Savita døde før hun rakk å få livreddende hjelp, som en direkte følge av at medisinsk hjelp ble holdt tilbake i tråd med grunnloven.

En kvinne var i en ulykke og ble erklært klinisk død. På bakgrunn av at kvinnen var gravid, og at fosteret fortsatt viste tegn til liv, måtte faren gå rettens vei for å få tillatelse til å skru av maskinen som holdt henne i live. Mens de ventet på rettssaken sminket sykepleierne ansiktet hennes så de to små barna hennes ikke skulle se forråtnelsen.

Hver dag reiser gjennomsnittlig 12 irske kvinner til utlandet for å ta abort. Gjennomsnittlig fem kvinner bestiller daglig ulovlige abortpiller på nett, som de tar uten legetilsyn. Sistnevnte har en strafferamme på 14 år.

Kvinnenes historier og opplevelser har i altfor stor grad vært skjult frem til nå - og det er derfor helt sentralt at Ja-kampanjen (Kampanjen for å tillate selvbestemt abort) nå retter fokus på personlige historier og den lidelsen den nåværende lovgivningen daglig påfører kvinner.

Irske kvinner trenger vår støtte!

Alle de kvinnene, og deres partnere, som nå deler sine smertefulle erfaringer fortjener all den støtten vi kan gi dem!

Jeg krysser fingrene for at alle som har et snev av fornuft, og som støtter kvinnelig menneskeverd, vil signere oppropet her!

We stand in solidarity with all the campaigners and their supporters who are working to give women in Ireland access to healthcare they need. Our thoughts are with all the women in Ireland who have suffered unnecessarily under the current legislation.