Høyre-lederen har sagt seg villig til å kunne gi KrF støtte til et forbud mot såkalt tvillingabort. Hun er også åpen for endringer i bestemmelsen som gir rett til abort i tilfeller der det ufødte barnet diagnostiseres med alvorlig sykdom (som f.eks Down syndrom).

Den ene dagen reduseres altså støtten til blant andre multihandicappede. Den neste dagen foreslås endringer i abortloven som skal åpne for å nekte kvinner å ta abort dersom fosteret har alvorlige skader, eller ikke vil være levedyktig.

Spørsmålet tvillingabort/fosterreduksjon vekker sterke følelser hos mange. Det som er viktig å huske, er at det ikke handler om egoistiske mødre som ikke gidder å ta stresset med tvillinger - på tross av at det er nettopp dette abortmotstanderne vil ha oss til å tro. Det handler ikke om fosteret i det hele tatt.

Det handler om kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp, og nå forsøker altså regjeringen å forhandle seg til samarbeid ved å innskrenke denne retten ytterligere. Dette handler ikke om ett eller to foster eller barn med Down syndrom. Å påstå det er også å nedverdige kvinners evne til å vurdere, beslutte og tenke selv og på egne vegne. Vi kvinner kan ta gode og rasjonelle valg for oss selv og våre egne kropper og liv. Vi har kjempet for retten til å ta disse valgene og er villige til å kjempe for å beholde de.

En statsminister som i det hele tatt vil vurdere å forhandle om endringer i abortloven, er ikke en statsminister som er verdig sin post. En statsminister som ofrer kvinners rettigheter, fremkjempet gjennom tiår med kvinnekamp, for å vinne tilbake lille KrF er ikke min statsminister. Er ikke kvinners statsminister. Er ikke halve befolkningens statsminister.

En rett som er betinget er ingen rett. Retten til selvbestemt abort er, skal og må være ubetinget og ufravikelig.

Til kamp, kvinner! Til kamp, feminister. Til kamp alle som er for kvinners rett til å bestemme over egen kropp! Til kamp og til forsvar for abortloven - nå og for all fremtid!