RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Linn Winsnes Rosenborg

Skryte, skryte, skryte - lunken kjærlighetssorg og dørstokkmila.

Du vet de dagene når den lunkne, irriterende kjærlighetssorgen prikker deg på skulderen? De dagene når alt du vil er å sove, men du vet at det ikke går? De dagene når det å søke jobber på det som føles som den to hundrede dagen er mer utmattende enn å skrive fjorten romaner? De dagene når trening er et fjernt mål i det fjerne etter altfor mange dager ute? Du vet de dagene? I går var en sånn dag. I går var jeg sur, irritert og muggen. Jeg stod opp, søkte på to jobber og jobbet med skolearbeid og jeg surna i takt med den hissige hamringen på tastaturet.

Jeg vet ikke helt hva som skjedde men plutselig, som ved et trylleslag, snudde det. Jeg klarte å mobilisere. Samle krefter. Ta på meg tightsen, sports-bh og snøre på meg joggeskoa. Med livet som innsats samlet jeg sammen roomien, slang på dachsen en refleks og blunket kleint og sporty til meg selv i speilet. Nå jævler, nå skal det sportes!

54-bussen til Brekkekrysset - se sportyspice etter sportyspice fise forbi på nyinnkjøpte rulleski - le litt nervøst og krysse veien. De dagene hvor jeg var i form til å løpe 10 for Grethe og løfte 30 kg mer enn min egen kroppsvekt i knebøy virket som et liv siden.

33:15 minutter senere er vi tilbake på bussholdeplassen som to nye mennesker og en litt forvirra dachs. Vi har løpt! Intervaller! I skogen! De planlagte 4x4-intervallene ble til 5x4 og vi er alle tre litt høye på egen innsats. Jeg har sjelden følt meg freshere etter en treningsøkt, og jeg tviler ikke et sekund på at den økta hjalp meg opp da klokka ringte klokka 05:20 i dag tidlig.

Åh, du trudde jeg var ferdig med å skryte nå? LOL! JEG HAR LØPT I DAG OGSÅ! Samme sted, men en litt annen økt. Vi løp litt vel mye nedover i går, så valgte å løpe motsatt vei i dag. Det er verdt å nevne at det ikke er noen grusvei vi løper på. Det er stier, med røtter og steiner. Det er en så vilt annen følelse å løpe på ulendt og variert underlag enn å stå på ei mølle innendørs eller jage kilometer etter kilometer på hard asfalt. Mer oppover pluss en liten feil-sving gjorde runden hakket tøffere i dag, men vi klinte til med samme antall intervaller. Vi avsluttet med 3-4 runder med bakkeintervaller og noen enkle styrkeøvelser for å løsne litt opp i slitne skuldre og rygger.

Den forbanna kjærlighetssorgen som burde vært over for lengst har trådt tilbake i bakgrunnen (der den hører hjemme), kroppen er mør og kamillete har sjelden smakt bedre!

Jeg har et spørsmål til dere som leser: hva gjør dere for å komme over den kjente dørstokkmila? Når sofaen fanger og ingenting annet enn salt potetgull og opptak av dating-programmer frister? Hva er redningen?

Cava hilser og sier "god natt" - se nederste bilde. Ingen kan snorke som en dachs, det er i hvert fall sikkert! Du kan forøvrig lese om min tidligere trenings-smell her. Der skriver jeg litt om hvorfor trening er viktig for meg, men også hvorfor jeg innimellom velger sofaen. Det er dog viktig å si at jeg nå er slappere enn godt er. Det vil si; var. Var slappere. Nå har jeg jo løpt intervaller i skogen to dager på rad! Heia meg (og Randi og Cava).