Til mormor.

Jeg har snakket mye om deg de siste dagene. Han lytter og jeg forteller. For å bli kjent med meg må han høre om deg. Om hvor dypt du sitter i meg, og at du alltid vil være en stor del av hvem jeg er. Jeg forteller om meg, om deg og om oss. Om opera, jødedom og chanukkah. Jeg forteller om hemmelighetene bare du fikk høre, og om helgen en bussjåfør sprengte fartsgrensene fra Vinstra til Olavsgård for at jeg skulle rekke å si hadet til deg. Jeg har snakket om samholdet i familien, om lysene vi tente midt på natten, om lille Alfred som sov så godt i mammas armer der han var med å si hadet til oldemor. Om sjelen din i en plastpose og om latteren som runget ut over toppen. Der fløy du, mormor! Du hadde vært stolt av oss den natten. En dag skal jeg sikkert fortelle om alle de rare tingene jeg gjorde i dagene etter at du døde. Jeg reddet lilla sjøstjerner på Bygdøy Sjøbad fordi ingenting lilla kunne dø og jeg gikk rundt med et av sjalene jeg har fått av deg på veska. Jeg drakk rødvin på taket og hørte på Klezmer-musikk og leste Virvl av Nikolaj Frobenius fra perm til perm sju ganger.

Det er så vondt å snakke om deg. Jeg savner deg så mye at det knyter seg i magen.

Hvor er du nå, mormor?

 



 



 



 






Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag