*Nettavisen* Nyheter.

Deres barn er ikke deres barn.

Hei Kjære lesere.

Jeg ønsker å dele dette med dere i dag til ettertanke av dagens A4 samfunn der likhet mennesker er forsøkt tvunget inn i en boks.

Dette begynner allerede ved fødselen der de store institusjonene forteller oss hvordan vi skal oppføre oss med barna våre, hvordan de skal være og hva de skal spise.

Klikk på bildet for å forstørre.

 



Det er ok og ha en pekepinn og en retningslinje, men vi har normer, for alt. Alle er forskjellige. Dette får jeg aldri sakt nok, Hvert menneske, hvert individ, hver tanke, hvordan vi ser, føler og oppfatter verden er ulik. Vi er alle unike. Det som gjør dette så komplisert er at vi blir behandlet på lik måte, fra barndom, i ungdommen og i det voksene liv. Vi skal alle gjennom det samme pensum, vi skal te og oppføre oss likt, vi skal se like ut, vi skal passer vi inn i boksen.

Jeg har 3 barn, helt ulike, de har forskjellige krav, følelser, måter å oppføre seg på, ulike behov, det er ingen fasit. Mine barn er unike, akkurat som alle deres barn. Jeg kan ikke bestemme hvordan de skal være. Jeg må tilpasse meg deres eksistens, hjelpe de og leve, hjelpe de og gro.

Gi alle barna en sjanse til å bli den beste av seg selv, vi skal tenne et lys, ikke fylle et beger. Påtvungen kunskap blir aldri sjelens varige eie. Vi er alle gode på noe. Det er viktig å få muligheten til å vokse der man er best. Synes foreldrer skal ta mer ansvar for anneledestekning og stille spørsmål rundt instutisjonens rolle om å gjøre alle til sauer.? Vi er ikke sauer!

Klikk på bildet for å forstørre.

 



Og en kvinne som holdt et barn mot brystet, sa:
Snakk til oss om barn.

Og han sa:

Deres barn er ikke deres barn.
De er livets sønner og døtre med egne lengsler.
De kommer gjennom dere, men ikke fra dere?
Og selv om de er sammen med dere, tilhører de dere ikke?

Dere kan gi dem deres kjærlighet, men ikke deres tanker,
for de har egne tanker..
Dere kan gi hus til deres kropper, men ikke deres sjeler..
For deres sjeler bor i morgendagens hus, som dere ikke kan besøke, selv ikke i deres drømmer?

Dere kan strebe etter å ligne dem, men prøv ikke å få dem til å ligne dere!
For livet går ikke bakover eller dveler ved i går.

Dere er de buer som deres barn blir skutt ut fra som levende piler.
Byeskytteren ser merket på evighetens sti, og han bøyer deg med sin kraft,
så hans piler skal fly langt og fort.
Vær glad over å bøyes i bueskytterens hånd, for slik han elsker pilene som flyr,
elsker han også den trygge buen.

- Kahlil Gibran, Profeten

Klikk på bildet for å forstørre.

 



La barna få sin egen sjanse til å velge livet, oppleve live, føle livet. La de danne seg sine egne meninger, sine verdier, sin egenverd. De er alle unike, de vakre barna våre.

Klem fra Maria.

Annonsebilag