RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Marius Paus

Benchmark bilen

Benchmarking er et verdifullt verktøy, bokstavlig talt, når driften av bilparken skal optimaliseres. I databasen kan vi jakte på små og store marginer og variasjonene er til tider ganske betydelige. Det er mye å tjene på å lære av andre.

Benchmarking som metode er mye brukt i næringslivet, og handler enkelt sagt om å sammenlikne seg med andre, enten innenfor samme organisasjon eller med konkurrerende virksomheter, for å få en pekepinn om hvordan man presterer. Resultatene fungerer som utgangspunkt for forbedringsprosesser og endringstiltak.

Forutsetningen for en solid benchmarking er et omfattende sammenlikningsgrunnlag. I vår bransje innebærer det tilgang på store mengder data om biler og bilhold, og gode analytikere som er i stand til å gjøre enkeltdata tilgjengelige. LeasePlan har begge deler, og prøver å bruke denne ressursen så ofte vi kan vis a vis våre kunder. Og det er mye mer enn drivstoffkostnader som utgjør variablene i et totalregnskap, og som har betydning for hva firmabilparken koster rundt omkring i bedrifts-Norge.

Det er selvfølgelig ingen vei utenom motorstørrelse, fordi den påvirker pris- og avgiftsnivået, drivstofforbruket og CO2-utslippene. Men selv to tilsynelatende ganske like modeller kan komme helt forskjellig ut når kostnadene settes opp.

For å ta et konstruert eksempel, der vi selvfølgelig ville ha grepet resolutt inn og gitt vårt klare råd, basert på tallenes tale:

Vi bruker de etter hvert så omtalte A og B, og begge virksomhetene bestemte seg for å kjøpe et antall Volkswagen Passat. Denne modellen er for øvrig en av de mest kjøpte bilene i "mellomklassen", sammen med Ford Mondeo, Audi A4, Saab 9-3 og Toyota Avensis. Kunde A kjøpte bensindrevne sedan'er og kunde B kjøpte dieseldrevne stasjonsvogner. Da vi satt opp budsjett for bilene, endte vi opp med en forskjell i kostnader på 20 000 kroner pr. bil over tre år. Årsaken er rett og slett at vi, basert på tallgrunnlaget fra databasen vet, at en sedan med bensinmotor faller mer i verdi enn en stasjonsvogn med dieselmotor. Den siste er i tillegg litt billigere i drift.

Selv når bilene koster omtrent det samme, i et totalregnskapsperspektiv, er det en rekke faktorer som påvirker driftskostnaden, og som det kan være vanskelig å finberegne i forkant. I en del selskaper, blant annet innen oljeindustrien, er det for eksempel innført relativt strenge regler knyttet til alt fra håndvask og vaksiner til kjøremønster og parkering. Flere steder i Stavanger-regionen tror jeg det godt skal gjøre å finne en parkert bil som står med snuten inn. Men virker disse HMS-tiltakene og gir de synlige utslag i for eksempel skadekostnader og –frekvens?

Basert på tall som NAF har offentliggjort tidligere, vet vi at en skade etter kollisjon mellom to biler i Norge i snitt koster 15 000 kroner å reparere. (Står den ene bilen parkert eller blir rygget på, er kostnaden nede i under halvparten.)

Våre egne tall viser at snitt for noen av våre kunder er helt nede i 4.000 kroner pr. skade, altså 11 000 under de tallene NAF sitter på. Om det HMS-tiltak eller andre tiltak myntet på kjørestil og trafikkadferd – eller bare tilfeldigheter – som spiller inn, vet jeg ikke før noen har undersøkt dette nærmere. Men det jeg kan si med sikkerhet er at det åpenbart lønner seg å kikke på hva andre gjør, for å spare egne penger.

Et siste eksempel handler om flåtemiks; hvilke biler gjør hvilke jobber hos våre kunder. Vi har hentet ut tall som illustrerer forskjellen mellom en stor og en liten varebil, og regnestykket viser at differansen i totalkostnad for en Volkswagen Transporter og en Volkswagen Caddy som leases over 60 måneder og kjører 20 000 kilometer i året, er 85 000 kroner. Det er jo lett å forstå hvorfor, siden den store bilen koster mer både å kjøpe og å drive. Poenget er imidlertid at hvis de to kundene rent faktisk flytter det samme volumet med to forskjellige biler, så betaler den ene unødvendig mye mer enn den andre.

Det er med andre ord mange innfallsvinkler til benchmarking, og mange muligheter til å finne både konkrete tips og gode ideer til å spare penger og å drifte mer hensiktsmessig i forhold til behov og budsjett. Og det grunnleggende spørsmålet en flåte- eller økonomiansvarlig i en virksomhet bør stille seg, er kanskje: "Hva koster egentlig en bil – og hva bruker vi, sammenlignet med andre?"

Det er et godt startsted for å vurdere om man får nok igjen for pengene, eller ikke – og vi gir deg et solid utgangspunkt for å finne det ut.