RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Marius Paus

Bilprisene synker - mer for mindre penger

Bilene koster mindre i dag enn for 15 år siden – og du får mer for pengene. Det innebærer at det ikke er i salgshallen hos forhandlerne vi sparer penger for kundene våre, men kanskje på verkstedet.

Det begynte, som det ofte gjør, med en statistikk. Så fant analytikerne frem noen tall og så en statistikk til. Og for å røpe konklusjonen først som sist; når vi snakker om bilpriser, var det ikke nødvendigvis bedre før i tiden.

Ta for eksempel en Mercedes C 220. I 1994 kostet den 412 115 kroner. I dag må du ut med 424 080, noe som i seg selv er billig, etter så mange år. Men det blir selvfølgelig bedre. Konsumprisindeksen har gått fra 100 til 144 i perioden mellom 1994 og 2012, noe som betyr at omregnet til 2012-kroner var prisen på en Mercedesen for 18 år siden i realiteten 594 000 kroner. Og det med en slapp 95 HK diesel-motor, mindre utstyr, lavere komfort og ikke på langt nær så sikker som dagens modell. Dagens Mercedes C220 har til sammenlikning 170 HK og koster altså rundt 70 prosent av sin eldre bror.

Men når vi regner på biløkonomi er det enda flere faktorer å ta med i oppsettet – og det blir bedre. Helt siden 80-tallet har vi hatt reallønnsvekst i Norge, det vil si en positiv differanse mellom lønnsøkningen og inflasjonen. Det eksakte tallet hvis vi går så langt tilbake er 54 prosent, og mye av den veksten har kommet i årene etter 1994. Det påvirker ikke prisen på bilen, men det sier noe om hvor mange timer du må jobbe for å få råd til den. Og for å ha råd til å kjøpe en Mercedes C 220 i dag, må du altså bare jobbe 60 – 70 prosent av tiden du måtte legge ned på midten av 90-tallet.

Hyggelige tall, med andre ord, for privatbilister og flåtesjefer rundt omkring i Norge. Men som alltid, jobben til LeasePlans analytikere er å gå litt lenger ned enn overflaten. Og selv om EU-tall forteller den samme historien som de norske prisene vi satt sammen, er disse mer et symptom på en underliggende og mindre hyggelig situasjon, og ikke et eksempel på en industri som har utviklet og innovert seg frem til bedre og billigere løsninger.

I følge en rapport fra PriceWaterhouseCoopers må vi tilbake til 2007 og 2008 for å forstå hva som har skjedd og hvorfor prisene er som de er. Helt grunnleggende handler det om to forskjellige måter å møte finanskrisen på. USA tok grunnleggende, strukturelle grep som har gitt en reduksjon i produksjonen mellom 2005 og 2012 på 5,1 millioner biler, eller 26 prosent. I Europa møtte vi krisen med kortsiktige, kjøpsstimulerende tiltak, som for eksempel økt vrakpant i flere land og har knapt kuttet produksjonen i det hele tatt. Mellom 2005 og 2012 har vi totalt minket antallet biler som sendes ut i markedet hvert år med 6 prosent, eller 1,2 millioner biler.

Situasjonen i dag gir faktisk grunn til en viss bekymring. USA er relativt god posisjonert med en kapasitet som passer markedet og et kostnadsnivå som gjør at de tjener penger. De har tatt en stor dose ekkel medisin, så å si.

Den europeiske bilindustrien har ikke i tilsvarende grad klart å tilpasse seg; de produserer for mange biler som de må selge til for lave priser. Samtidig er den innenlandske økonomien, for eksempel i det bilproduserende landet Spania, i en så dårlig forfatning at de neppe klarer store kutt og strukturelle endringer – for eksempel lavere lønn og økt arbeidstid, kutt i velferdsgoder, endringer i skiftordninger og i verste fall nedleggelse av fabrikker - uten at det får både økonomiske og politiske konsekvenser.

Det er lett å forstå hvorfor det har blitt sånn. PWC viser til tall som forteller hvor viktig den europeiske bilproduksjonen er. I 2010 sysselsatte de store bilprodusentene 2 millioner arbeidere direkte og 10 millioner indirekte. Industrien bidro med 26 milliarder euro til forskning og utvikling, sto for et handelsoverskudd på 57 milliarder euro og betalte 414 milliarder i skatter og avgifter.

Dette er viktig informasjon for en aktør som LeasePlan. Det forteller oss blant annet noe om hva vi kan vente oss av utviklingen fremover, informasjon som blir en del av beslutningsgrunnlaget i våre analyser og anbefalinger til våre kunder.

Men det forteller oss noe mer, som vi kan bruke her og nå; Når det ikke er noe vits i å prøve å presse bilprisene, rett og slett fordi de er presset fra før, må vi lete andre steder for å finne kostnadsreduksjoner for våre kunder. Et av disse stedene er på verksteder og servicestasjoner rundt om i landet, der den økte konkurransen de siste årene også har ført til større prisvariasjoner. Og selv om statistikken viser at prisene på disse tjenestene i snitt har økt, er det store muligheter til å gjøre gode avtaler for bevisste bilister. Vi har blant annet gjort en avtale med Mekonomen som våre kunder kan benytte seg av, og dette er et godt eksempel på den typen kostnadsreduserende initiativer vi kan ta fremover.

Det er alltid vanskelig å spå om fremtiden, men det er liten tvil om at europeisk bilindustri år foran en relativt tøff tur. Sikkert er det vel også, prisutviklingen tatt i betraktning, at vi snart kjører premium-modeller hele gjengen. Men det er en helt annen historie - eller kanskje et blogginnlegg.

Liker du kommentarstoff? Da bør du sjekke NA24s utsøkte samling av skribenter.