*Nettavisen* Nyheter.

Det er etterpå som gjelder

Kampen om ettermarkedet i bilbransjen hardner til. Å prøve å presse ut de uavhengige aktørene er imidlertid ingen god løsning, hverken for bransjen eller for kundene.

Biler er dyre, særlig sett fra et forbrukerståsted. Etter eiendom er dette sannsynligvis den største enkeltinvesteringen vi gjør gjennom livet – og det er ikke så veldig annerledes for en kommersiell virksomhet som er avhengig av biler i arbeidet.

Sett fra bilbransjens ståsted er verden imidlertid litt annerledes. Konkurransen er hard, teknologiutviklingen går raskt – og den koster – og marginene i både salgs- og produksjonsleddene blir stadig mindre. Da er det ikke rart at også bilprodusenter og importører og salgsleddet er interessert i det som skjer etter at bilen er solgt. Det er det nemlig store penger å tjene på. Et eksempel er bilglassmarkedet, som Mekonomen mener har en verdi på godt over en milliard kroner bare i Norge.

Utviklingen de siste årene har ført til større valgfrihet for kundene – spesielt i ettermarkedet – og en økt bevissthet rundt verdien av merke- og leverandøruavhengige aktører, som for eksempel LeasePlan. Men når krybben er tom, bites hestene. Nå vil forhandlere og importører sikre seg mer av ettermarkedet. Det er de selvfølgelig velkomne til å gjøre – men det bør ikke skje på bekostning av den valgfriheten forbrukerne har fått på 2000-tallet.

Ordningen med at også uavhengige verksteder skal kunne gjennomføre service er et viktig skritt på veien mot et velfungerende ettermarked. Men den er ikke uproblematisk; leverandørene og merkeverkstedene befinner seg i en maktposisjon som de må være oppmerksomme på – og sørge for at de ikke utnytter negativt. Og en ting er hva som står på papiret – noe annet er hva som formidles over disken til bileiere som i utgangspunktet er redde for å gjøre noe som svekker garantien eller sjansen til å få god hjelp hvis uhellet er ute.

Et eksempel er bilkjøperen (han finnes på ordentlig) som har gjennomført servicekontroll hos NAF de siste årene. Da partikkelfilteret måtte skiftes for noen måneder siden, var merkeverkstedet veldig tvilende til om den uavhengige kjeden som lå vegg i vegg med NAF, egentlig hadde byttet til riktig olje. Så la de til at alle kundene som ikke fulgte leverandørens serviceregime mistet rettet til veihjelp og leiebil ved problemer utenfor Norge. Resultatet var at de klarte å skape såpass mye usikkerhet at bileieren i disse dager leverer kjøretøyet inn til service – hos merkeverkstedet.

Et annet eksempel, fra en kollega denne gangen, illustrer også hvordan strategien med å skape usikkerhet rundt konkurrentenes evne til å ta vare på bilen din, raskt kan gi resultater. Det dreier seg om en produsent som har gjort versjonering av programvare i bilene til et tema. Argumentet mot å bytte fra merkeverkstedet til en uavhengig aktør, blir da at du får oppdateringene senere enn du eller ville ha fått, noe som selvfølgelig ikke er optimalt for bilholdet.

Det er viktig å understreke at ingen av disse eksemplene innebærer noe form for lovbrudd – men det er en hårfin balansegang før du befinner deg på feil side av Markedsføringsloven. Og det skal heller ikke så mye til før en del kunder føler at de indirekte blir tvunget til å gjøre valg som de egentlig ville ha gjort annerledes. Det tjener ikke leverandørene og merkene på i lengden, og det er ikke til kundens beste.

Jeg tror fremtiden, uavhengig av om du er knyttet til et merke eller ikke, er nødt til å være salg, service og leasing av biler på kundenes premisser. Fokuset må være et best mulig, enklest mulig og rimeligst mulig bilhold – uten skjulte agendaer eller bindinger. Det er det beste, og det tror jeg på.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.