RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Marius Paus

Drømmefangeren

Hva er det med biler som får menn – for det er mest menn – til å drømme om den perfekte maskinen som kombinerer teknikk, estetikk og image. Og hvorfor er det så mange som har lyst til å bygge den selv.

Historien om Christian von Königsegg har allerede rukket å bli bilmytologi. Inspirert av filmen Flåklypa og racerbilen Il tempo Gigante – det påstår i hvert fall Bloomberg BusinessWeek – hadde den adelige svensken i 30-årene alltid hatt en drøm om å bygge sin egen bil. Etter å ha gjort suksess i aksjemarkedet og lagt seg opp en ikke uanselig formue, tok han skrittet fullt ut den 12. august 1994 og bestemte seg for å realisere drømmen. Den første dagen tegnet han det som skulle blir grunnrisset eller designskissen til den første Koenigseggbilen som rullet ut av fabrikken i form av en prototyp to år senere.

- Det er mitt heartbeat-moment sier Christian von Königsegg når han i et intervju på hjemmesidene forteller hvordan det føltes å kjøre en hjemmelaget bil ute blant folk for første gang. Han beskriver seg selv som en person som tror han kan gjøre hva som helst, bare han vil det nok og mener han drives av ønsket om å skape en bil som representerer noe fantastisk.

Christian von Königsegg er én type bilgründer, men det fascinerende er at det finnes så mange av dem.  Fisker, Tesla, Spyker, Lamborghini, Ferrari og DeLoran – bak alle disse merkene står det en besatt mann, drevet av drømmen om den perfekte bilen.

De finnes her hjemme også, selv om prosjektene tar litt andre former – bokstavelig talt. Troll og Think har ikke samme sus av eksklusiv suksess, men i begge tilfellene er det personer bak som drømmer om å eie sin egen bilfabrikk.

I tillegg tror jeg det finnes en tredje kategori, godt skjult bak mørke dresser, plassert på toppen av styrebord rundt om på hovedkvarteret til de store produsentene. Der sitter forretningsmenn og lar seg rive med av tanken på en Maybach eller Phaeton, biler som det sannsynligvis har kostet veldig mye mer å utvikle enn det de har solgt for.

«Bil» og «drøm» er rett og slett to ord som har en fascinerende dragning på hverandre. Her i LeasePlan ser vi det på hverandre og vårt eget forhold til biler, men vi kjenner det også igjen i samtaler med kunder, i forhandlingsrunder og i sosiale sammenhenger. Argumentene for å kjøpe en bil eller en flåte kan være så rasjonelle de bare vil, men det ligger alltid et element av følelser bak.

Og kanskje det egentlig ikke er så rart? Hvor mange andre produkter klarer på samme måte som biler å dekke behov som handler om teknologifasinasjon, ønsket om kraft og potens, former, estetikk og design, image og selvbilde i en og samme pakke. Kanskje en dyr klokke representerer litt av det samme, men den er dårlig egnet til å kjøre kjæresten hjem med etter en bedre middag.

Samtidig er det helt avgjørende at vi, som rådgiver, klarer å holde hodet kaldt. Vi kan godt beundre engasjementet og dedikasjonen til de som om og om igjen drar i gang Think, og som i skrivende stund har vært nødt til å slå seg selv konkurs. Samtidig er det jobben vår å etterprøve markedsanalyser, selskapets vurderinger av markedet og konkurrentene, for så bygge dette inn i våre råd til våre kunder. Hvis vi ikke hadde gjort det, ville enda flere risikert å føle på konsekvensene av det som skjer med Think i disse dager.

Vi er nødt til å legge vekt på de rasjonelle aspektene ved bilkjøp og flåtedrift – det er tross alt store summer det dreier seg om for våre kunder og vi er rådgivere og biløkonomer, hele gjengen. Men det interessante er at vi ikke helt kan ignorere drømmen. En firmabil leaset av en arbeidsgiver som tross alt også brukes av en ansatt som ønsker å fortelle noe om hvem han er – og hvor han jobber – gjennom kjøretøyet han blir utstyrt med.

Noen ganger kan vi legge mer vekt på disse emosjonelle aspektene enn andre ganger: Et stort innkjøp av varebiler eller en flåte av kjøretøyer til en kommunal etat, må sende litt andre signaler enn ti biler til et mellomledersjikt i en privat virksomhet. Og dette ser vi i praksis. Toyota er Norges nest mest solgte bilmerke med 7.570 biler, mens Audi, med sine 3.539 solgte biler ligger på 7. plass. I vår statistikk, derimot, ligger Toyota og Audi skulder mot skulder – vi leaser ut omtrent like mange av hver. Kanskje det betyr at våre kunder som leaser, faktisk får levd ut mer av drømmen i form av en firmabil, enn om de skulle ha kjøpt privat.

Den muligheten har vi fordi vi leverer alle merker, og vet så mye om hvert av dem. Og derfor trenger vi heller ikke å kompromisse på driftsøkonomi, sikkerhet, miljø eller kvalitet for å finne den beste kombinasjonen av funksjon og emosjon. Vi leverer på mange måter bildrømmen i en fornuftig innpakning - og til lavest mulig pris.

God sommer!

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff