RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Marius Paus

Dum og rik?

I Norge selges det biler som aldri før, mens andre land i Europa står i fare for å gå konkurs. Det gir grunn til ettertanke, og det vi bør tenke mest på er hvor vi skal få kompetansen fra i fremtiden.

Vi kjøpte 11 543 nye personbiler i oktober. Det er 8,1 prosent, eller 860 flere biler enn vi kjøpte i oktober for ett år siden. Hvis du ser på snittet for de 10 foregående årene er nybilkjøp opp 22 prosent og trenden er konsistent gjennom hele 2011, ut oktober.

Nordmenn bruker med andre ord penger på bil, og vi bruker så mye penger at vi faktisk slår de ellers så pålitelige DnB-modellene der omsetningen av nye biler og den økonomiske utviklingen i Norge henger nøye sammen.

Man skulle tro at høyt nybilsalg og fremtidsoptimisme er gode tegn for en organisasjon som LeasePlan. Og selvfølgelig er en sterk bilbransje og et marked som ønsker å fornye bilparken viktig for bunnlinjen. Men LeasePlan er ikke primært en bilpusher, vi lever av kompetanse. Vi er avhengig av at Norge utdanner økonomer, markedsfolk, analytikere og ledere – og da er vi ved sakens kjerne.

Fremtidens krise for Norge kommer ikke nødvendigvis til å bli økonomisk – selv om det er naivt å tro at vi kan gå uberørt gjennom et sammenbrudd i Eurosonen – men handle om kompetanse. Og mangel på kompetanse er det ikke så lett å kjøpe seg fri fra.

For noen år siden viste PISA-undersøkelsene at nesten 15 prosent av norske 15-åringer hadde problemer med lesing. Tallet blant voksne er også bekymringsfullt høyt – OECD hevder at rundt en million nordmenn leser for dårlig til å klare seg i det daglige - og konsekvensene av å mangle en så grunnleggende ferdighet merkes ofte gjennom hele livet.

Behovet for såkalte varme hender i omsorgssektoren i de neste ti-årene kommer til å bli stort, langt større enn vi er i stand til å dekke med dagens utdanningstakt og rekruttering. Innen 2014 mener Statistisk Sentralbyrå at vi trenger 200 000 nye arbeidstagere. Det er to år til, det.

Og i oljeindustrien, der de har gjort flere gigantiske funn på norsk sokkel bare i år, er mangelen på ingeniører så stor at utviklings- og utvinningstakten blir hemmet. Startlønnen for en ingeniør fra NTNU er opp mot 600 000 kroner, og jeg tør ikke tenke på hva dette gjør med vår konkurranseevne og vårt kostnadsnivå – langt mindre sjekke hva den samme ingeniøren utdannet i India eller Kina koster.

Etter olje er det kunnskap som driver norsk økonomi, med 500 000 sysselsatte og den nest høyeste verdiskapningen. Det er blant annet her vi trenger de 200 000 nye hodene, hvis vi skal unngå det skrekkscenarioet som truer Norge mer enn en økonomisk krise, nemlig kompetansekrisen.

Og vi trenger vår andel av disse menneskene; innovative, nytenkende, velutdannede og godt opplyste ansatte som klarer å utvikle fremtidens biladministrasjonsprodukter og som hele tiden forbedrer de løsningene og prosessene vi allerede har utviklet for å drifte våre kunders flåter inn i fremtiden.

I dette perspektivet er ikke nybilsalget spesielt oppløftende, snarer tvert i mot. Det kan lett tolkes som om vi lukker øynene for realitetene, ikke tar inn over oss at det økonomiske tyngdepunktet i verden er på vei østover og at den eneste ammunisjonen vi har befinner seg i våre egne hoder.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff