RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Marius Paus

Dyr i drift

Spørsmålet er ikke om du har råd til å kjøpe bilen - men om du har råd til å beholde den?

Hver måned tikker det inn store mengder data til vår analyseavdeling fra de rundt 30 000 bilene vi drifter for norske leasingkunder. Med utgangspunkt i denne informasjonen gjør vi en rekke løpende analyser som igjen blir en del av beslutningsgrunnlaget for hvilke råd vi gir til våre kunder og hvordan vi priser en avtale.

Det er imidlertid nesten ubegrenset hva vi kan få til med tallene, så lenge beregningene lar seg gjøre innenfor funksjonaliteten i et regneark eller et analyseprogram. Nylig plukket vi for eksempel ut 8 000 biler, beregnet drivstofforbruket og kryssjekket dette mot produsentenes oppgitte "EU-norm". Som en del sikkert har fått med seg i media, var forskjellen mellom reelt og oppgitt forbruk relativt stort. Miljøbilen Toyota Prius brukte 27 prosent mer drivstoff enn det du skulle tro hvis du bare leser brosjyremateriellet som du får hos forhandleren. I snitt lå overforbruket på 17 prosent for diesel og 19 prosent for bensin.

Det er mange årsaker til at gapet blir så stort, og mange av dem er knyttet til forskjellen mellom en 20 minutters test på ruller et sted i Europa og norske vinterveier i sterk motvind med skiboks på taket. Men uavhengig av disse forklaringene tenker jeg at man raskt kan gå på en smell hvis man bare tenker innkjøpspris når man skal belaste husholdningsbudsjettet med en ny bil. Driftskostnader er vel så viktig for om man har råd til bilen – og de kostnadene er ikke en konstant størrelse.

Jeg spurte som vanlige våre analytikere om litt tall, og i retur fikk jeg denne informative grafen, hentet fra Statistisk Sentralbyrå:

 

Den oransje streken er konsumprisindeksen og viser en jevn, men begrenset stigning i den 10-års perioden tabellen dekker. Den svarte linjen, som egentlig ser litt ut som den oransje, er bilprisene. Men så har du den grå linjen som viser prisutviklingen på vedlikehold og reparasjon av biler på verksted. Sammenliknet med den generelle prisutvikling har kostnadene knyttet til service og reparasjoner med andre ord gått rett til værs.

Hvis vi leter i våre egene tall, slår ikke denne prisstigningen sterkt ut. I vår base er faktisk kostnaden pr. kilometer relativt stabil over de siste årene – og siden det ikke finnes noe fasitsvar på hvorfor, gir det meg gode muligheter til å spekulere i årsakene.

Selv om det er flere grunner til at service- og reparasjonskostnadene stiger, må en stadig mer elektronisk og avansert bilpark ta en del av skylden. Moderne biler er fullstappet av sensorer som styrer alt fra ABS og A/C til ESP og når en av disse holder opp å virke lyser instrumentpanelet som et  juletre helt til du finner veien til et verksted.

De fleste av disse feilene vil sannsynligvis dukke opp når bilen er noen år gammel, garantitiden har løpt ut, og vi har solgt bilene videre. Derfor ser vi utslaget hos SSB, men ikke hos oss. Og dette er selvfølgelig informasjon som bør være med i regnestykket når du vurderer å kjøpe ny eller brukt – og når du bestemmer deg for hvor lenge du vil eie den nye.

Når kostnadene holder seg konstante mens prisene går opp, må det også bety at tiden som brukes på hver enkelt bil er mindre. Det kan henge sammen med at serviceintervallene har blitt lengre de siste årene. Og mens de som kjøper ny bil ser et redusert behov for dyre verkstedopphold, viser tallene at kostnadene er de samme.

Og da er det jo interessant å merke seg at tiden mellom hver service nå er i ferd med å bli kortere igjen. Hvis timeprisene ikke justeres tilbake tilsvarende, innebærer det i realiteten nok en prisstigning.

Det er ikke mitt mål å beskylde bransjen for fiffige regneøvelser og skjulte prisøkninger. Poenget mitt er at en kjøper alltid vil ha mye igjen for å gå bak tallene han eller hun blir presentert i møte med en selger eller en brosjyre. Da reduserer du muligheten for dyre overraskelser etter at kjøpet er gjort og øker tilsvarende sjansen for at bilholdet ikke blir en unødvendig belastning på privatøkonomien.