RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Marius Paus

Ikke le av Kina

Kineserne kopierer og lanserer den ene bilmodellen etter den andre, så like en del europeiske konkurrenter at det er til å le av. Eller gråte. Men ikke la deg lure, for kinesisk bilindustri mener blodig alvor.

Det er ikke mer enn noen tiår siden vi humret lett overbærende av de første japanske bilmodellene som ankom Europa. I dag er det ingen som ler og konkurransen fra det asiatiske markedet er formidabel. Det bør vi ha i bakhodet når vi smiler av bilene som ble vist frem på Auto Shanghai 2011.

Lenke til bildekarusell fra Auto Shanghai:

Der presenterte for eksempel Hawtai en SUV som liknet veldig på en Porsche i hekken mens den forsøkte å etterligne en Audi foran. Motoren på 1,8 liter var i og for seg en indikasjon på at dette ikke er ekte vare, men det skal de ha, kineserne, de er gode på å etterlikne.

På samme messe lanserte Great Wall of China en sedan som lett kunne ha passert som en Mercedes i S-klassen. Andre biler var kopier av populære Jeep-modeller og jommen lanserte de ikke en bil med navnet VOSS også. Den liknet for øvrig ikke på noe jeg har sett tidligere. Alt dette var for øvrig beregnet på det kinesiske hjemmemarkedet.

Hvis vi skal forstå betydningen av utviklingen i kinesisk bilindustri, og hvilken effekt den kommer til å ha i vestlige markeder, er det ikke første og fremst dagens lettere komiske modeller vi skal konsentrere oss om. Det er adskillig mer verdifullt å surfe litt rundt på nett for å finne ut hva kineserne benyttet som kjøretøy for ikke så veldig lenge siden.

På begynnelsen av 2000-tallet var det sykler, motorsykler og overbygde trehjulsmopeder som dominerte i gatebildet. Bare ti år senere er tilbudet av biler som stadig flere kinesere har råd til å kjøpe, mangedoblet. Og da skal vi ikke mer enn å tenke ytterligere 10 år frem i tid for å skjønne at noe er i ferd med å skje bak den kinesiske muren.

Men signalene er enda flere. Kineserne eier for eksempel Volvo og de benytter teknologien de kjøper til å ta sjumilssteg i produksjonen av egne biler. Akkurat dette var noe av det GM fryktet mest da de for noen år siden nektet Saab å selge seg til et kinesisk selskap: At viktig teknologi skulle forsvinne til den andre siden av verden. Frykten var neppe ubegrunnet, men spørsmålet er om det er mulig å stoppe denne utviklingen.

En viktig faktor er også potensialet i det kinesiske hjemmemarkedet, som er det nest største i verden, etter USA. Dette bruker kineserne aktivt, blant annet ved veldig mye av den europeiske produksjonen som foregår i Kina er etablert som joint venture selskaper med innenlandske aktører,

for å samle erfaring, utvikle egne, nye modeller og å bygge muskler før de beveger seg ut over landets grenser. Og hvis de benytter den samme strategien i konkurransen med Opel, Ford og Audi som de gjorde da de gikk inn i markedet for store nyttekjøretøyer, er det mest sannsynlig at en rekke afrikanske land får tilbud om disse bilene før Europa og USA.

Dermed bygger de ytterligere muskler i form av volum, for hvem vil du helst være i en verden der fremvoksende markeder blir stadig viktigere: Den som selger til høyest pris eller den som selger høyest volum?

Kinas kommende tilstedeværelse i det globale bilmarkedet kommer til å gi en spennende konkurransesituasjon, kanskje spesielt for en del europeiske og amerikanske mellomklassebiler. Samtidig byr utviklingen på utfordringer for en aktør som LeasePlan. Vi er nødt til å ligge i forkant og lære oss nok om disse nye produsentene og modellene til at vi kan gi gode råd og gjøre solide analyser den dagen kineserne bestemmer seg for å lansere reelle konkurrenter i vårt hjemmemarked. Vi kan fortsatt humre over Audi-lookalikes med Posche-makeup og BMW-felger, men vi skal gjøre det i fullt alvor.

Liker du kommentarstoff? Da bør du sjekke NA24s utsøkte samling av skribenter.