Konkurranseutvikling i sneglefart koster dyrt

Det blir stadig dyrere å eie bil. Aller dyrest er det for dem som bare betaler det det koster.

Det er lett å tro at der verste er unnagjort når bilen er kjøpt og betalt, hentet og tatt i bruk. De fleste av oss vet at bilholdet koster, men jeg tror det hold i påstanden om at de færreste vet hvor mye. Og holdningene på dette området, som utgjør en stor del av vår privat- eller firma-økonomi, er relativt slappe.

OVF driver hvert år forsøk på sjokkbehandling av befolkningen på dette området. De siste tilgjengelige tallene som ble offentliggjort, for 2009, viser for eksempel at det koster deg en femmer på kilometer'n å kjøre en billig Hyundai til rundt 150 000 kroner, fra Oslo til Hamar. Det blir 600 kroner, det. Og hvis du byttet ut Hyundai'en med en Volkswagen Passat stasjonsvogn med Blue Motion-teknologi, ender de 12 milene på 850 kroner.

På den annen side, hvis du velger å la bilen stå, så koster det penger, det også. Verdiforringelsen og forsikringskostnadene er to av de store postene i et bilbudsjett. Det betyr at i både et miljø- og økonomisk perspektiv, så er det mest lønnsomme færre biler som blir kjørt mer.

Utgiftene til bilhold fortsetter å øke forholdvis raskt. I 2009 har de faktisk økt dobbelt så raskt som konsumprisindeksen - og det er ingenting som tyder på at dette skal endre seg fremover. Spesielt ikke fordi folk flest (og da inkluderer jeg selvfølgelig mannen i gata), har et passivt forhold til denne utgiftsposten.

Et godt eksempel er valg av verksted ved service og garantireparasjoner; I 2002 åpnet EU for at denne typen reparasjoner ikke var nødt til å skje på et merkeverksted. I år ble dette vedtaket noe justert: Garantireparasjoner skal foretas av merkeautorisert verksted, mens service og andre reparasjoner kan skje på uavhengige verksteder, uten at man risikerer å miste garantien.

Senest i fjor ble bilprodusentene pålagt å tilgjengeliggjøre informasjon om bilmodeller som gjør det enklere for uavhengige verksteder å gjøre kompliserte reparasjoner. Og som mange har fått med seg gjennom en reklame for en verkstedkjede som går akkurat nå; Originaldeler betyr ikke lenger originaldeler, men at delen må være av samme eller bedre kvalitet enn den som byttes ut.

Alt dette åpner opp for aktiv pris-shopping i verkstedmarkedet – og større konkurranse mellom aktørene. Allikevel viste en undersøkelse for noen måneder siden at bare drøyt 50 prosent av bileierne var klar over muligheten de har til å velge noe annet enn et merkeverksted. Det gir dessverre ikke et spesielt stort incitament til bransjen om å endre strategi og å senke prisene.

Det er liten tvil om at det er penger å tjene på en mer bevisst holdning til bilholdskostnader, reparasjoner, forsikringsskader og andre faktorer som driver prisen på bil opp. Men fordi det heller ikke er sånn at merkeverkstedene nødvendigvis er dyrere enn de frittstående, ligger alt til rette for at bileierne skal kunne utøver en form for forbrukermakt som påvirker prisene: Facebook, Twitter, blogger og større sosiale nettverk i kjølvannet av nye tjenester på Nettet– alt kan brukes for å utveksle erfaringer om priser, kvalitet, service og kundebehandling. For mens vi tar jobben på vegne av LeasePlan sine kunder, er forbrukerne der ute (du!) avhengig av deg selv og dine venner.

Alt vi kan gjøre er å love at det lønner seg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.