Barnetrygden viktig for de fattigste

I 1946 ble barnetrygden vedtatt "enstemmig og uten debatt" som den første universelle ordningen i norsk sosialpolitikk, for øvrig etter at Høyrekvinnene hadde presset regjeringen til at aleneforsørgere også skulle kunne få støtte for det første barnet, og ikke bare fra det andre, som regjeringen hadde foreslått. I dag, nesten 70 år senere, er barnetrygden forsidesak i Aftenposten: "Barnetrygd til stadig flere seniorer", underforstått: Bør vi se på om barnetrygden skal behovsprøves?

Her er noen fakta om dagens barnetrygd: Barnetrygd gis fra fødsel til barnet er 18 år. Satsen er 970 kroner per barn per måned, dvs. 11 640 kroner per år. Enslige forsørgere får barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske antallet barn de har. I tillegg kan man få et småbarnstillegg, som gis til enslige forsørgere med barn på mindre enn tre år. Småbarnstillegget er på 660 kroner per måned, det vil si 7 920 kroner per år. Småbarnstillegget gis som ett tillegg til enslige forsørgere, uavhengig av hvor mange barn man har mellom 0 og 3 år.

Barnetrygden er en av de viktigste støtteordningene for lavinntektsfamilier, mens den for mange med høyere inntekt spiller stadig mindre rolle. Satsene på barnetrygden har vært nominelt uendret siden 1996, samtidig som den generelle økningen i støtten til barnefamilier i hovedsak er koblet til arbeidsinntekt. Samlet gjør det at ordningene treffer barnefamilier som har dårlig råd, dårligere enn før. Nominelt uendret barnetrygd svekker år for år den reelle kjøpekraften til barnetrygden. For ett barn fikk man 970 kroner per måned i 1998. Dette beløpet tilsvarer 737 kroner i 2012. Dersom man hadde justert barnetrygden med konsumprisindeksen hvert år fra 1998 til 2012, hadde dagens barnetrygd vært på 1 275 kroner per måned.

SSB-forskerne Epland og Kirkeberg har sett på effekten av kontantstøtten og barnetrygden mellom 1996 og 2004. Kontantstøtten har altså gitt økte inntekter til lavinntektsfamiliene, mens barnetrygden deres reelt er redusert. Forskernes konklusjon er at vinningen gikk opp i spinningen: Like mange barn har havnet under lavinntektsgrensen som følge av redusert realverdi av barnetrygden de siste årene, som det kontantstøtten har løftet opp. I dag er det så få som benytter kontantstøtten, at konklusjonen fra 2004 må modifiseres. Det betyr likevel ikke at barnetrygden ikke er viktig for lavinntektsfamilier. Til tross for at den er nominelt uendret, betyr den fremdeles mye, skriver forskerne. Det alternativet som hjelper flest barn i lavinntektsfamilier, er å oppjustere barnetrygden og beholde kontantstøtten, men en oppjustering av barnetrygden ville kompensert for en eventuell fjerning av kontantstøtten. Forskerne mener at gapet etter 2004 blir større, og at en oppjustering av barnetrygden er det som vil ha størst betydning for å redusere antall barn som lever i lavinntektsfamilier. Den positive virkningen av kontantstøtten for lavinntektsfamilier har gradvis avtatt etter 1998, fordi barnetrygden reelt er blitt redusert.

I 2009 konkluderte Fordelingsutvalget med følgende: Hvis de nominelle satsene i barnetrygden fortsetter å holdes uendret, vil de husholdningene som har barnetrygd som en relativt stor del av inntektene, sakke akterut i inntektsfordelingen. Utvalget mener på denne bakgrunn at satsene framover bør oppjusteres i tråd med lønnsveksten i økonomien for å videreføre barnetrygdens omfordelende effekter. Dette vil sikre at de gruppene der barnetrygden utgjør en viktig del av inntektene får en inntektsutvikling på linje med den øvrige delen av befolkningen. En underregulering av barnetrygdsatsene bidrar til at særlig familier med mange barn kommer stadig dårligere ut i inntektsfordelingen.

Lavinntektsfamilier kan enten være familier med lavinntektsyrker eller deltidsarbeid, enslige forsørgere eller familier der en eller begge er utenfor yrkeslivet. Den viktigste stønaden for lavinntektsfamilier er barnetrygden. Med noen forbehold, er konklusjonen at det har blitt flere lavinntektsfamilier som følge av at barnetrygden ikke har vært justert siden 1996.

Et forslag kan være å prisjustere barnetrygden. En prisjustering vil gi en månedlig trygd på 1 275 kroner, mot dagens 970 kroner. Det vil bety at utbetalingene til barnetrygden vil øke fra 14,7 mrd. kroner til rundt 19 mrd kroner (2011-tall). Det er en kostbar velferdsreform. Derfor er det flere partier som nå går inn for, eller vurderer, å behovsprøve barnetrygden. Venstre er tydeligst. De ønsker en inntektsgradering av barnetrygden. Både KrF og Høyre har vurdert inntektsgradering. KrF har foreløpig gått inn for å beholde dagens barnetrygdordning, mens Høyre løpende vurderer behovsprøving, uten at partiet har konkludert. FrP vil beholde lik barnetrygd for alle.

Uansett hva en eventuell borgerlig regjering går inn for, er det viktig å ta med seg at barnetrygden er den viktigste støtteordningen for barn som lever i lavinntektsfamilier. En eventuell reform bør sørge for en oppjustering av barnetrygden for lavinntektsfamilier. Om oppjusteringen skal komme alle barnefamilier til gode eller om den skal behovsprøves, blir opp til Stortinget å avgjøre.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.