*Nettavisen* Nyheter.

Blå og rød historiefortelling

Følgende sitat er fra Arbeiderpartiets partiprogram i 1965: Våre sosiale trygder og institusjoner, fri utdanning i godt utbygde skoler, kortere arbeidsdag, mer demokratiske omgangsformer på arbeidsplassen, trygging av lønnstagernes rettigheter - alt dette har sitt utspring i våre sosialistiske ideer. I Per Fugellis kronikk i Aftenposten om den røde og den blå friheten er budskapet er det samme: De røde er gode, de blå står for egoisme forkledd i blå fløyel, underforstått at hensiktene ikke er gode. Det er den røde historiefortellingen fra 1965 som følges opp nesten 50 år senere.

For to år siden utga Civita boken Den norske velferden. Den fortalte om de borgerlige bidragene til velferdsordningene våre og nyanserte Aps selvbilde. Det er behov for å repetere budskapet, og her er kortversjonen: Den norske velferdens borgerlige historie.

De borgerlige har en historie å fortelle som er minst like viktig som Ap. Det handler om å ha legitimitet i velferdsdebatten. De norske velferdsordningene utgjør en viktig del av den norske samfunnsmodellen. Derfor er det viktig å vite hvordan velferdsordningene er blitt etablert, og hvordan partiene har argumentert for dem. Velferdsordningene våre er under stadig revisjon, både når det gjelder innhold og finansiering. Hovedbildet er at ordningene stadig utvides og gjøres mer gunstige, men også at de er omfattende, krever mange ressurser og bærekraftige offentlige finanser.

Dagens uenigheter dreier seg mer om midlene enn om målet, selv om det også er ideologiske forskjeller i synet på valgfrihet, på hvordan offentlige tjenestetilbud skal utformes, om private skal få slippe mer til og på hvor grensene for politisk inngripen skal gå.

Foreløpig har vi et økonomisk vindu frem mot 2020. Forventede inntekter på statsbudsjettet er nå høyere enn forventede utgifter, og vi har mange yrkesaktive per pensjonist. Etter 2020 vil bildet endres, særlig fordi flere vil bli pensjonister, samtidig som det vil bli færre yrkesaktive. Civita-notatet om perspektivmeldingen Ikke bærekraftig velferdsstat: Behov for reformer og min blogg om ungdomspartiledernes fremtidsbekymringer, viser at det er mye å gripe fatt i, dersom ikke historiefortellingene om 20 år blir en forfallshistorie.

Det er bedre å kunne fortelle at de riktige grepene ble tatt da vi hadde sjansen, enn å fremdeles holde på selvbildet fra 1965 og fortelle at alt er bra i Norge.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.