Gå til sidens hovedinnhold

Lærernes arbeidsdag

I et innlegg på Utdanning.no skriver Hogne W. Helgesen, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet Sandnes, at jeg ikke har forståelse for lærernes arbeidsdag. Utdanningsforbundet er naturlig nok ikke enig i at lærernes arbeidstidsavtaler bør gjøres om. Det handler om lærernes autonomi og selvstendige tid. Det vil ikke lærerne gi fra seg. Samtidig klager mange lærere på at skoledagen er fylt med mange oppgaver de ikke synes er relevante, eller som oppfattes som detaljstyring og byråkrati.

Jeg mener at lærernes autonomi og selvstendige tid bør være et resultat av god ledelse ved skolen, ikke av en generell, detaljert arbeidstidsavtale. Derimot har jeg mer sympati for synspunktene lærerne fremmer når det gjelder unødige arbeidsoppgaver.

Hvordan lærerne fyller dagen sin og hvordan de arbeider, er avgjørende for hva elevene lærer. At lærerne i tillegg har den kompetansen som skal til for å være faglig sikre, er både et spørsmål om kvaliteten på studentene som søker seg til lærerutdanningen, hvordan lærerutdanningen er og hvordan læreren senere får anledning til å følge med faglig. Derfor er det viktig at det legges opp til kontinuerlig kompetanseheving, også etter at lærerne er ferdig med utdanningen sin.

Det er skoleledelsen ved hver skole som er ansvarlig for sitt lærerkollegium, og som skal sørge for at lærerne får brukt tiden sin best mulig. Derfor er det helt vesentlig at de får anledning til det. Slik arbeidstidsplanene er i dag, er dette vanskelig. Hvordan arbeidstiden er avtalt, har jeg skrevet om her. Det naturlige i enhver styring og ledelse av kunnskapsmedarbeidere vil være å ta utgangspunkt i kompetansen til den enkelte læreren og de oppgavene skolen til en hver tid skal løse. Det vil i praksis bety at lederen må lede. Det kan bety at noen lærere vil tilbringe mer tid i klasserommet enn andre, at noen benytter mye tid med elever utenom klasserommet, at noen lærere får mye tid til forberedelser og etterarbeid, og at noen får hjelp av mer erfarne lærere.

Poenget er at det ikke er arbeidstidsavtalenes detaljeringsgrad som bør avgjøre hvordan skolen drives, men den enkelte skoles utfordringer og hvordan lærerkollegiet ved den skolen kan benyttes best mulig. Dessuten er det viktig å legge til rette for kompetanseheving. Dersom arbeidsåret utvides, vil selvfølgelig arbeidsåret, målt i timer, være like langt som i dag. Det betyr bare at ukentlig arbeidstid i skoleåret reduseres tilsvarende.

Så er det legitimt å innvende at det er altfor mange oppgaver skolen i dag pålegges, som oppfattes som detaljstyring og som unødvendig byråkrati. Det gjør skolehverdagen for mange lærere slitsom, og tiden som kunne vært benyttet til faglig arbeid eller til mer elevkontakt, lider. En omlegging av arbeidstidsavtalene for lærerne bør derfor ta arbeidsoppgavene som skal utføres, alvorlig.

Skal skolen utvikles videre faglig, må den være attraktiv både for skoleledere og for lærere. En god skoleleder vil kunne vise sine lærere mye tillit, gi dem stor grad av autonomi, men det er skolelederen som har ansvaret for hvordan skolen drives, ikke den enkelte læreren.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis