*Nettavisen* Nyheter.

Ørjan Burøe lager blogger av meg. Stakkars han!

Klikk på bildet for å forstørre.

 



Med store blogger kommer stort ansvar! "En blogger skal kunne smile pent, pose riktig og utlevere privatlivet på en vågal og edgy måte" sier de som kan det. "Snakker de om kanter, må jeg være en geometrisk figur nå?" sier nerden i meg. Atter en gang må jeg innse at kompetansen er smal og at veien er lang å gå. Føler vel egentlig at livet er i ferd med å repetere seg selv. Takk til min gode og gamle venn som ler så han dæver når jeg famler som bambi på isen. Slik gikk det da Ørjan skulle lære meg å pose til bloggen, kursdag 1:

[/vc_column_text][vc_column_text]Jeg synes dette med blogg i utgangspunktet er ganske skummelt. Det hele føles veldig fremmed og sprøtt. Jeg opplever å være langt utenfor komfortsonen. Som en svært privat person vil jeg helst få surre med mitt for meg selv. Dette nye mediet krever at jeg tar bilder, skriver og dokumenterer det jeg driver med. Jeg skal øse ut meninger, hendelser og følelser i et kjempe tempo. Det gøyale er at jeg mener noe om det aller meste! Det er ikke en ting jeg ikke har en oppfatning om. Jeg tipper det er baksiden av medaljen hva angår engasjement og lidenskap. Det er jo så mye følelser i bunn.

Mest av alt har jeg ualminnelig mye følelser om mestring av matematikk og skole, og hvordan Norge som nasjon ikke skjønner tegninga. Ser at det er supersært, men der er jeg. Alle er ute etter å peke finger, og legge skylden over på andre. Det er skolen, det er læreren, foreldre, samfunn, politikere. Hva om vi alle spurte: "Hva kan jeg gjøre for å bedre min egen situasjon?". Det ville gitt et nasjonalt løft uten sidestykke. De jeg møter som velger å eie ansvaret selv og følge mine råd, kommer alltid ut av det med gode resultater. Det er ikke fordi jeg eier kunnskapens hellige gral, men fordi hardt arbeid tar deg langt hver gang du prøver. Kjenner jeg skal skrive om mine fremgangsmåter og motstanden jeg har møtt i blogginnlegg fremover. Legge til rette slik at alle som vil kan få det til.

Men først skal jeg på lunsj, strategiseminaret vi skulle hatt i dag utgikk siden Marit (administrasjonssjefen) kom hjem til oversvømmelse og 10 cm vann over hele gulvet. Fikk litt lættis av det, jeg fikk nemlig vannlekkasje for 3 uker siden, to dager før deadline på bøkene. Alt på badet måtte kastes ut og jeg måtte trå til som rørlegger til hjelpen kom.

Uansett, lang digresjon, her kan du lese Ørjans blogg.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag