RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Vibeke Gwendoline Fængsrud
Sist oppdatert:

Paradokset «meg selv» og «de andre»

NRK-serien «Heimebane» omhandler Eliteseriens fordommer mot kvinner som fotballtrener. I Lindmo forrige lørdag viste Ane Dahl Torp sine egne fordommer.

John Carew, Anne Lindmo og Ane Dahl Torp i et intervju angående den nye NRK-satsningen «Heimebane».
John Carew, Anne Lindmo og Ane Dahl Torp i et intervju angående den nye NRK-satsningen «Heimebane». Foto: NRK facebook

Det er ikke lett å gjøre helomvending når du selv sitter med definisjonsmakten og tilhører lange tradisjoner med sterke følelser og stolthet. Det er heller ikke lett å gjøre helomvending når du, som alle andre, ubevisst sitter med oppfatninger som er blitt dannet gjennom å være en del av det samfunnet du tilhører. For eksempel ubevisste oppfatninger som: «fotballspillere er jo ikke de smarteste», «håndverkere er jo ikke til å stole på», «kvinner er jo dårligere ledere enn menn». Oppfatninger vi ikke nødvendigvis er veldig stolte av, men som allikevel farger oss ubevisst.  

De fleste av oss har en sterk yrkesstolthet, og en stolthet knyttet til der vi kommer fra, den gruppen vi tilhører og de interessene som vi dyrker eller representerer. Og når noe truer disse områdene, da vekkes følelser og vi går i forsvarsposisjon. Dette følger i stor grad instinkter og ikke det rasjonelle.

Det er akkurat dette som skjer i NRK-serien «Heimebane». Det er ikke friksjonsfritt at en kvinne skal komme inn og lede et eliteserielag. Dette er så kontroversielt at folk flest i serien ikke engang er villig til å gi det en sjanse! Opinionen er til og med ikke interessert i å finne ut hvilke kvalifikasjoner hun har for at hun fikk denne sjansen. Vi får høre kommentarer som «du burde passe fitta di hvis du vet hva som er godt for deg» i serien. Dette er dessverre ikke ulikt det vi kjenner fra kommentarfeltene hos nettavisene, og viser noe om hvilke følelser som settes i sving.

Men så, hvordan var Ane Dahl Torp sin reaksjon da hun fikk beskjed om at hennes motspiller i den nye prestisjetunge supersatsningen til NRK var en tidligere fotballproff? Et instinktiv sinne der hun selv sier: «Jeg syntes det var så ræva dårlig idé at jeg skulle prøvespille mot John Carew. Jeg ble så sur. Og så fikk han rollen til og med.» 

Hennes egne fordommer mot fotballspillere kan synes å være årsaken til det, eller at hun så på han som en fotballspiller og ikke som en skuespiller med utdanning og erfaring. Hun har jo ikke gått mange år på skole og jobbet seg opp gjennom ulike roller over mange år, for at en som «plutselig vil bli skuespiller nå som fotballkarrieren er over» skal komme inn fra siden uten innsats. 

Der og da ga hun han ikke engang en sjanse. Responsfølelsen i dette tilfellet var ikke: «la meg sjekke hva John Carew har av utdanning og erfaring innen skuespilleri» eller «la meg undersøke hans tidligere arbeid». Instinktet undergravet direkte alt arbeidet casting-teamet hadde gjort, i tillegg ble deres profesjonalitet og dømmekraft kastet rett over bord. Instinktet undergravde fornuften om å sjekke fakta før fordømmelse. Instinktet ga ikke John Carew engang en sjanse. 

Ironisk nok fulgte den instinktive reaksjonen til Ane Dahl Torp i det virkelig liv, det hun jobber med å bekjempe i serien. Plutselig satt hun selv i stolen der hennes «sannheter» ble truet, slik fotballverdens «sannheter» blir truet i serien. 

Paradokset i denne situasjonen illustrerer godt hva kvinnekampen står overfor, men også egentlig den grunnleggende reaksjonen vi mennesker får når nye sannheter skal defineres. Det er denne redselen for at «alt kommer til å gå galt» som ligger i bunnen for mye av den diskrimineringen vi ser i samfunnet, ikke nødvendigvis at «det nye» faktisk er så ille. 

Mange av oss opplever disse instinktive reaksjonene som sinne og oppfarenhet når områder i livet, der vi selv holder definisjonsmakt og innsikt, blir utfordret – det er da vi går i forsvar. 

Men som ved enhver lykkelig slutt forteller også Ane Dahl Torp at hun ble overbevist etter at de hadde prøvespilt, og at hun nå er blitt en «superfan» av John Carew som skuespiller. Noe forteller meg at denne endringene i holdninger også kommer til å være utfallet i TV-serien.

Sjekk INSTAGRAM @mattedama og FACEBOOK Mattedama