RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Vibeke Gwendoline Fængsrud
Sist oppdatert:

Superkonsentrasjon uten dop

Flere artikler og dokumentarer forteller at 30 % av studentene i USA bruker dop for å bli bedre studenter. Fenomenet trender også i Norge. Dette skremmer meg!

Medikamenter som Ritalin brukes for å bedre: fokus, konsentrasjon og utholdenhet på lesesalen. Bivirkninger: angst, depresjon, vrangforestillinger. Det kan også være svært farlig for dem som allerede har genetisk hjertefeil, hvilket du nødvendigvis ikke vet om du har eller ikke.

I denne sammenheng har jeg lyst til å dele med dere hvordan jeg har jobbet med å utvikle superkonsentrasjon. Jeg kan sitte uten mat, drikke eller toalettbesøk i opptil 10 timer. Konsentrasjonen kan bytte mellom dyp konsentrasjon og lettere fokus, men jeg har utviklet evnen til å sitte i timesvis. Det er viktig å påpeke at jeg begynte med det jeg antar er normal konsentrasjon. I tillegg vil jeg fortelle at jeg er en som leser sakte, slik at jeg får ikke noen ekstra drahjelp der, lesing tar tid for meg.

Listen under er ikke forskningsbasert, men et forsøk på å oppsummere hvordan jeg har gått frem for å få superkonsentrasjon. Jeg håper dette kan hjelpe alle som studerer med en lettere studiehverdag.

Det begynte med at jeg bestemte meg for at jeg skal være en person som er rå på å konsentrere meg og holde fokus. Jeg skal rett og slett være drit god på det! Dette var en befaling jeg har gitt til meg selv. 

På de gode dagene er det lett: arbeidet flyter, sidene rives unna og hele arbeidsdager forsvinner som dugg for solen. Men hvordan kan vi få flere dager som dette? Hvordan gjøre de dårlige arbeidsdagene om til de gode arbeidsdagene?

På de dårlige dagene er ting ganske så annerledes. Da gjør jeg følgende:

  • Setter tidsfrister gjennom dagen: Når skal jeg være på lesesalen? (08:30) Hvor lenge skal jeg jobbe? (18:00) Når skal jeg ta pauser? (hver andre time) Hvor lang er en pause? (10 minutter) Hvor lang er lunsjen? (30 minutter). Jeg bruker stoppeklokka på mobilen for tidtaking slik at jeg ikke sluntrer unna.
  • Lager en liste over arbeid jeg skal gjøre den dagen: Ingenting er så deilig som å hake av på listen og «gule over» det som er gjort.
  • Bestemmer hva jeg skal lese. Velge noe som jeg er interessert i, slik at jeg får opplevelse av å lese noe som ikke er påtvunget. Eventuelt artikler/kapitler som er korte. Å bli ferdig med ting tidlig på dagen gir en vanvittig digg følelse av nytte og handlekraft. Viktig å skape mestringsfølelse tidlig på dagen for å seile på bølgen frem til jobbslutt k. 18:00.
  • Bestemmer hvor langt jeg skal lese. 10 sider av gangen, deretter klapp på ryggen til meg selv, så 10 sider til. For meg er lesing et ork, så jeg trenger korte delmål. Mestringsfølelsen og de små seirene er viktigere enn du tror.

Så til det kritiske punktet. Det stadiet da du er dritt lei og er sikker på at du ikke klarer å få mer inn i hjernen! Du er faktisk sikker på at den er blitt gjort om til graut og ikke fungerer til annet en kaffemøter, trening og Netflix-serier. Det er her vi skiller mellom «mus og menn». Er du en som gir opp eller er du en som biter tenna sammen og kjemper gjennom «hjernegrauten»? Da er det to egenskaper som må taes i bruk: utholdenhet og disiplin.

I tilfeller som dette, pleier jeg å sette meg enda kortere delmål, eventuelt ta en pause. I denne pausen er det viktig å koble helt av. Dra på trening eller gå en tur. Hjernen må kobles ut. Det sentrale her er at du må tilbake til bøkene etterpå! Dette skal ikke være en utvei til kort dag, men en måte å lade hjernen for å kunne starte på nytt til dagens neste økt. Det flotte med å presse seg gjennom «hjernegraut» eller det å komme tilbake til bøkene etter er en pause, er at ved å presse seg gjennom det slitsomme så opplever jeg å bygge konsentrasjon over tid. Ved å vite at det ikke var noen utvei, så ble jeg gira på å bli ferdig og presset dermed gjennom det slitsomme og utviklet evnen til dyp konsentrasjon og fokus i lange perioder.

Til slutt tror jeg at det hele handler om disiplin og selvkontroll. Jeg aksepterer ikke at jeg ikke skal nå dagens mål. Jeg vil ikke se meg i speilet og se en som ga opp eller en som ikke hadde mental styrke nok til å gjennomføre en leseøkt, selv om det er en dårlig dag. Jeg tror at man bygger konsentrasjon som kondis, du må presse deg videre for hver gang du møter på den store stygge veggen. Den må bekjempes, den skal presses gjennom og jeg skal stå igjen som vinner på slutten av dagen, ikke veggen. 

Jeg tror også det handler om hva som er et akseptabelt laveste nivå hos deg selv. Hva er du villig til å akseptere. Jeg aksepterer ikke å være en dårlig utgave av meg selv, bare fordi jeg ble sliten. Sliten er jo ikke farlig. Jeg synes jeg fortjener mer enn å være en som ikke tåler motgang.  

Sjekk INSTAGRAM @mattedama og FACEBOOK Mattedama