*Nettavisen* Nyheter.

Ta ansvar for ungen din - jeg blir syk!

Rett før jul var jeg sammen med familien og et vennepar. Vi så Nøtteknekkeren i Operaen. Det er en veldig hyggelig ting å gjøre for å få julestemning. Denne julen fikk jeg ikke bare julestemning, jeg fikk også full omgang med feber og forkjølelse. Kicker'n er at jeg kanskje mister nyttårsaften. Ikke ta fra dette at jeg er bitter, jeg er bare syk!

Du skjønner, rett bak meg og min venninne satt en mor med en supersøt gutt. De ville sikkert også få litt julestemning. Problemet med denne supersøte gutten var at han var syk, forkjølet om jeg skal gjette. Det tok ikke lang tid før den lille gutten begynte å hoste. Det at noen hoster gjennom en hel forestilling er forstyrrende nok i seg selv, men det var ikke hovedproblemet. Den søte gutten holdt seg ikke for munnen, slik at hver gang han hostet så blafret det i håret mitt som en gardin i stormen. Åpenbart irritert over dette snur jeg meg mot barnet og sender blikket. Du vet, det blikket som sier, dette der er ikke greit. Det så ikke ut til å hjelpe, og håret mitt danset i takt med hosten og balletten.

Det er i utgangspunktet ganske ekkelt å vite at hans basiller inntok håret mitt som hårspary før fest! Gjentatte ganger snudde jeg meg mot denne gutten. Tilbake ser han litt stakkarslig på meg, som om jeg da skulle synes at det var greit. Så, etter gjentatt host snur jeg meg ytterligere rundt og sender et blikk til moren hans, mens jeg begynner en samtale med venninne min om at barnet må holde seg for munnen. Venninnen min samtykket til dette, sendt også et blikk og sa høyt at han måtte holde seg for munnen. Saken ble da ordnet, foruten om at den stakkars gutten hostet seg hele veien gjennom finalenummeret.

Det slutter ikke der. Denne lille gutten hadde fått leppestiftgodteri. Jeg er sikker på at det var med god grunn Tsjajkovskij ikke la inn sukkertøyknasking som en del av sitt mesterverk. Det er nemlig svært uharmonisk bråk. Foruten om knasking som ble avbrutt av hostingen, så fant den søte gutten ut at han kunne sette sammen de to stykkene et leppestiftgodteri består av, og på denne måten få sin egen fløyte. Det er gøy, da kan han sikte den rett mot øret til venninnen min og blåse i takt med musikken. La oss være ærlig, hun syntes det var ganske ugreit! Ungen blåste, hun skvatt til og i refleks bråsnur seg mot mor og gutten med det virkelig alvorlige blikket! Blikket som sier, "hva i alle dager er galt med deg, nå må du ta ansvar for ungen din!" Hun nådde ikke helt frem den gangen, så den lille supersøte gutten blåste noen toner til før vi begge snudde oss med lynets hastighet, blikket både mor og barn igjen og sa "han kan ikke sitte å blåse fløyte inn i øret på folk".

Det er jo det som er greia når du er på forestillinger eller andre stillesteder, all kommunikasjon foregår via blikk. Blikk med ulik inntreden av aggressive øyenbrynbruk, rynking på nesen og snurping eventuelt måping med munnen. Man vil jo ikke skape en scene, bråke eller forstyrre andre heller.

Problemet her var jo ikke gutten, han var en supersøt liten fyr. Det var moren som virket å ha tatt full ferie fra det å være en forelder og en oppdrager. Det burde jo ikke være nødvendig å fortelle voksne mennesker: 1) Det er ikke greit å ta med smitsomme folk ut i forsamlinger fordi det er så kjedelig å gå glipp av morroa. 2) Vi må holde oss for munnen når vi hoster, fortrinnsvis forsøke å være litt diskret. 3) Vi tar ikke med bråkegodt på stillesteder. 4) Vi lager ikke egen fløyte og blåser i denne når vi er publikum på en forestilling.

Konklusjonen er dermed: Hadde jeg ikke blitt syk, så hadde jeg ikke tenkt på dette etter teppefall. Men, når jeg nå én ukes tid senere fremdeles ligger på sofaen med denne gaven som fortsetter å gi, så må jeg spørre: Guttens 2 timer og 15 minutter med julehygge kostet meg ca. 200 timer med hodepine, forkjølelse, kvalme og søvnløse netter med vrengte lunger. Er det greit å være så ubetenksom?

Her en liten animasjon av gaven som fortsetter å gi:

Rpj0emEGShQ



Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.