Valgfrie lekser - en formel på å skape skoletapere

 



Leksefrifamilie sine utsagn er i grønt.

Leksefri familie er en nettside som er startet av Jeremias Jensen og Roger Sjursen. De mener at familien selv skal få bestemme om ungene skal gjøre lekser eller ikke. Det som skremmer meg er ikke at folk ikke liker lekser, det er intet nytt under solen. Det som skremmer meg er hvordan de begrunner det, og at de tror at dette er til det beste for barnet.

På hjemmesiden forsøker de å skrive på en troverdig måte ved å bruke ord fra forskningsverden, og å henvise til forskning eller manglende forskning. Samtidig finnes det ikke en eneste referanse til noen forskere, ei heller forskningsarbeider. Dette er svært skremmende fordi det gir inntrykk av at de vet hva de snakker om, samtidig som det blir lett for folk som ikke kjenner temaet å gå i fella og tro at det de skriver er sant. Det de skriver er feil, det er usant. La meg vise hva jeg mener:

Først møter du ordet evidens. I forskning brukes evidens på lik linje som vi i dagligtale bruker ordet bevis.

Ubegrunnet påstand fra Leksefri familie, uten forskningsreferanse:

"Vi finner ingen forskning som viser faglige fordeler av betydning ved å gjøre lekser. Det som viser en nytte gjelder kun mindre grupper av elever og nytten er begrenset."

Det er mange ord som kan erstattes med "lekser" når du leter etter forskning. For eksempel homework, egeninnsats, studere og innlæring for å nevne noen. Denne siden viser mange forskningsartikler på området, samt meta-analyser. Cooper et al (2006) fant i sin komparative analyse av lekser versus ikke lekser, at en gjennomsnittsstudent med gjennomtenkte lekser scoret 23 prosentpoeng høyere, på prøver i faget hvor de gjorde studien, enn gjennomsnittsstudenten som ikke gjorde lekser i faget.

Dermed virker det uklart for meg at de ikke har funnet forskning på området. Mye av forskningen viser også at relevant lekser er et svært sterkt verktøy i læringen.

Videre skriver Jensen og Sjursen at :

"Kost/nytte. Lekser er et omfattende tiltak. For hver elev legges det ned flere tusen timer i leksearbeid gjennom ti års grunnskole. Eleven står for mesteparten. Lærere og foreldre/foresatte bidrar også en del. Denne innsatsen står på ingen måte i forhold til nytteverdien."

Hvordan vet Jensen og Sjursen at "innsatsen ikke står i forhold til nytteverdien" når de ikke fremlegger noe regnestykke eller forskning på dette? Igjen refererer jeg til nytten av lekser ved å sjekke flere av forskningsartiklene på denne siden. Det er også forunderlig at de kan hevde dette, tatt i betraktning at de ikke en gang vet hvilken forskning som foreligger på området. For å ta referansen over, om snitteleven i den komparative studien scorer 23 prosentpoeng bedre med lekser enn uten, så vil det ikke være uforsiktig å hevde at denne ekstra kunnskapen og kompetansen vil kaste av seg. Spesielt vil den kaste av seg på områder som mestringsfølelse og selvfølelse.

Videre på hjemmesiden kan du lese følgende punkter:

"Tid. Fritid er et knapphetsgode for mange."

Dette stemmer, tid er et knapphetsgode. Men å investere i utdannelse og skole er ikke en ufornuftig måte å bruke deler av den tiden du har. Jeg vil heller hevde at å ikke prioritere skole vil være et svært uklokt valg, når du skal ut å konkurrere med en hel verden som som nettopp gjør dette. I Norge har vi det fremdeles veldig bra, men store deler av verden utenfor våre landegrenser sliter betraktelig, og de vil ha det bedre. De skjønner at nøkkelen til et bedre liv ligger i utdannelse, og det er dem vi på sikt skal konkurrere med.

"Et utydelig skille mellom skole og fritid. Det er ikke sunnere for barn enn det er for voksne å ta med jobben hjem."

Er vi sikre på at det er usunt å ta med litt jobb hjem? Hvor kommer denne påstanden fra?

"Konflikter i leksesituasjonen. Dårlige opplevelser med skolearbeid hjemme legger dårlig til rette for læring på skolen."

Jeg har ikke klart å finne noe forskning som underbygger dette. Det betyr derimot ikke at det ikke finnes. Jeg har uansett funnet forskning som underbygger at irrelevante eller ufordelaktig lekser kan i verste fall ha en negativ effekt på elevens prestasjon (Cooper, 2007). Dette underbygger dog ikke at lekser skal fjernes, men at hvordan lekser gis er av sentral betydning.

"Ulikhet i foreldres evner, vilje og kompetanse. Det er urettferdig og går ofte ut over de barna som trenger mest hjelp."

Dette er en gammel påstand som gjennom de siste 100 år har hatt tilhengere i visse perioder. Jeg er helt enig i at ulike hjem kan bidra på ulik måte med lekser og hjelpe eleven i skolesituasjonen. Men da kommer vi igjen tilbake til at leksene som gis ikke skal være for vanskelige og må legges til rette (Kohn, 2006a). Problemet med denne påstanden er at når kun noen få familier velger å reservere seg mot lekser, så vil avstanden mellom elevene som gjør lekser og dem som ikke gjør lekser øke, og med tid vil avstanden bare bli større og større. Dette er svært urettferdig ovenfor de barna som ikke har mulighet til å velge selv, men har foreldre som setter fotlenker på dem i kunnskapsreset. Samtlige norske politikere er enig om at det en en kunnskapsnasjon Norge skal være etter oljen. Hvordan skal de leksefrie barna være med å konkurrere, når resten av flokken har jobbet "flere tusen timer i leksearbeid" (Jensen og Sjursen, www.leksefrifamilie.net) gjennom årene på skole?

"Lekser i konkurranse med familietid og fritidsaktiviteter. Lekser prioriteres ofte foran aktivitet barna trenger mer og lærer mer av. (Tenk hvis jeg kommer på skolen uten å ha gjort leksene... Hva slags foreldre er vi hvis vi ikke prioriterer lekser?)"

Det er spesielt i dette momentet at kunnskapsavstanden mellom elevene kan bli enda større enn dersom lekser blir valgfritt. Flinke og resurssterke foreldre vil alltid ønske å hjelpe barna sine, uavhengig av om det er lekser eller ikke. Resurssterke foreldre vil ønske å bruke en del av familiens fritid på å sikre gode skoleferdigheter. Dersom det ikke gis lekser vil ulikhetene i kunnskapssamfunnet bli enda større, da en allerede resurssterk gruppe vil bruke fritidsressursen på skolemestring og kompetanseheving.

I tillegg, det å jobbe med lekser sammen med barna er en slitsom men flott måte å engasjere seg i barnets hverdag. Men det å ha det litt slitsomt på barnas vegne burde ikke være for mye å be om av en forelder.

"Etikk. Lekser er vanligvis lagt opp likt for alle i klassen. Det må bygge på en antakelse om at lekser er nyttig for alle og at alle trenger det samme. Dette er som kjent ikke riktig og det er betenkelig å sette alle elever til å gjøre lekser for at en liten gruppe elever skal ha en eventuell nytte av det."

Dette er direkte feil. Alle elever har krav på tilrettelagt opplæring, og derigjennom også gjennomtenkte og tilpassede lekser (Opplæringsloven - det alminnelige prinsippet om tilpasset opplæring). Læreren er pålagt å lage leksetilpassing til hver elev, eller dele klassen inn i mindre grupper der elevene er omtrent på samme nivå. Dersom dette ikke gjøres på skolen hvor ditt barn går, ta kontakt med skolen og de vil besørge dette for deg.

"Psykologi. Det som er gøy er lett å lære og det er lystbetont å gjøre mer. Det som ikke er gøy, skaper frustrasjon når det forventes at du skal gjøre det likevel. Mange familier opplever leksesituasjonen som svært krevende. Diskusjoner, lokking, kjefting, tårer og frykt for konsekvenser hvis leksene ikke er gjort godt nok. Barna kommer fra en (forhåpentligvis) effektiv arbeidsdag på skolen og må gjenoppta arbeidet før leggetid. I sosialøkonomien finner vi et begrep som heter grensenytte. Det beskriver at noe kan ha stor nytte en eller få ganger, men så blir nytten mindre og mindre jo flere ganger det inntrer. Det samme gjelder for barna våre. Det er ikke rart om barn blir frustrerte når hodet er fullt. Da er det hvile og variasjon som gjelder."

Den første delen om at alt skal være lystbetont er allerede kommentert over. Når det gjelder den sosialøkonomiske tilknytningen, så tar Jensen og Sjursen igjen feil. Resonnementet knyttet til at grensenytten avtar passer ikke så godt for leksearbeid sier Erling Holmøy (Senior forsker i Statistisk Sentralbyrå). Hvis man holder på veldig lenge og blir utmattet, får man selvsagt lite ut av en ekstra time. Men man kan ikke dekke seg bak økonomisk teori hvis man antar at dette gjelder de første 2-3 (?) timene av alle lekser gjennom livet som skoleelev. Her kan man antagelig med større rett snakke seg om å «lese seg varm» fra gang til gang.

"Ansvarsfordeling. Oppvekst handler om mer enn skolens læringsmål. Foreldre og barn kan ha andre prioriteringer for fritiden enn det som forventes av skolen. Noen få tør gi beskjed til skolen om dette, men mange er lojale mot skolens prioriteringer i frykt for å bli oppfatet som dårlige foreldre."

Til slutt opplever jeg en arrogant holdning fra Jensen og Sjursen når de sier at foreldre faller i én av to kategorier. Dem som er imot lekser, og dem som er imot men ikke tørr å si ifra. Hva med alle oss andre som er for lekser? Oss som tror at det er et viktig verktøy i læringsutviklingen? Vi som tror at litt motstand er sunt, og at det å lære å jobbe på egenhånd er en svært viktig egenskap vi alle trenger å utvikle? Hva med alle oss som tror på mengdetrening og repetisjon? Vi som tror at studieteknikk er et viktig verktøy i videre studier og i arbeidshverdagen? I følge Jensen og Sjursen finnes ikke denne kategorien. Det stemmer ikke. Her er jeg!

Jeg tror uansett at det er mye å hente ved å evaluere måten dagens lekser gjennomføres.

Referanser:

Cooper, H., Robinson, J. C., & Patall, E. A. (2006). Does homework improve academic achievement? A synthesis of research, 1987?2003. Review of Educational Research, 76(1), 1?62.

Cooper, H. (2007). The battle over homework (3rd ed.). Thousand Oaks, CA: Corwin Press.

Kohn, A. (2006a). The homework myth: Why our kids get too much of a bad thing. Cambridge, MA: Da Capo Press.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.